Saltnesgutten som falt langt fra stammen
Det er liten tvil om at de fleste fra Råde og forså vidt Saltnes har ett eller annet forhold til fotball. Bygda mellom byene er ikke større enn at hvis du blunker når du kjører forbi så har du gått glipp av dette lille tettstedet, men fotball det står høyt. Det er også ikke til å komme unna at de fleste her heier på FFK. I min barndom var dessverre denne klubben blant de beste i landet, sølvsesongen i 2008 husker jeg. Nok prat om klubben med høyest gjennomsnittsalder i hele Norge og strikkemødre på tribunen, fordi de liker vi ikke, la oss heller snakke om vårt kjære MFK.
I min relativt korte MFK-karriere har det blitt flere nedturer enn oppturer. La oss ikke tvele for lenge på fortiden siden den for man ikke endret, men siden jeg begynte å gå på Melløs fast fra 2020 sesongen har jeg sett uten at det kan kalles en underdrivelse, mye dårlige resultater. Vi husker alle 2020 sesongen hvor vi egentlig rykka ned, men ble reddet av en verdenspandemi de færreste av oss har sett maken til. Snakk om å få en hjelpende hånd ut av intet.
Jeg må også si noe om fattern. Fordi uten han er sjansene store for at jeg aldri hadde fått den tilknytningen og følelseaspekteret jeg har fått til Moss fotballklubb. Det er noe vakkert over det å kunne gå på kamp, heie på samme lag, la dommeren høre det når han gjør en feil, skjelle ut linjedommere som enten vinker som det er 17. Mai eller ikke ser en soleklar offside. Pappa er nok litt roligere nå enn han var for en del år siden. Jeg har hørt mye historier om hvordan Pappa var på MFK kamper før. Mange fine historier der uten tvil og la oss heller la være å bringe opp kampen hvor han løp ut på banen og havna på forsiden av Moss Avis til bestemor sin store overraskelse og heller nyte de gode stundene jeg håper vi kan lage sammen på Melløs.
Vi må snakke litt om sesongen til MFK hittil i år. Jeg tror de aller færreste så for seg den starten på sesongen vi har hatt foreløpig. Det er rett og slett ekstremt imponerende hva Kællane har gjort så langt i år. Spesielt imponert er jeg over fighten og viljen i MFK og med Myhre ved roret og klassespillere som Kristian Strande, Mathias Ranmark Eriksen og Noah Alexandersson i laget ser vi ut som en million dollar. La oss ikke drømme oss helt bort fordi ingen vinner ligaen i mai eller juni, men la oss for all del nyte denne fantastiske fotballen Kællane gir oss om dagen. La oss være ærlige er det noen som fortjener det så er det oss.
Helt til sist vil jeg takke Kråkevingen som pusha meg til å skrive denne herlige supporterkommentaren. Dere fortjener all verdens ros for alt dere gjør for vårt kjære MFK og ikke minst stemningen dere skaper på kamper. Dere (og en pølse i vaffel i pausa) gjør opplevelsen på kamper 100 ganger bedre og uten dere ville det sett ut som pensjonistklubben borte ved Glomma som spiller i rød og hvitt …
Takk for meg og la hjerte slå for MFK!!!!
Benjamin Røed Myhra
