Mossing til jeg dør

Fotballklubben har vært, og er en stor del av livet mitt, helt siden jeg som liten gutt ble plassert av fadern på pensjonistkrakken foran ståtribunen.

Den gang var det trengsel og mye folk på stå, derfor var det tryggest at jeg var plassert der .Jeg skjønte ikke så mye av fotball som 3-4-5 åring, men likte at det var mye folk, atmosfæren, jubelen fra publikum, lyden fra en sprakete høyttaler, lukten av nystekte vafler, og på høsten lukten av en våt gressmatte og tigerbalsam. Kan enda kjenne smaken av salmiakkdropsene, som jeg kjøpte for flasker jeg fant under ståtribunen.

Når man går tilbake til 80-tallet, var jo det en drøm å vokse opp med fotballklubben, som fadern alltid omtaler Moss FK som. Vi var gode, det var folksomt på tribunene, vi vant pokaler, vi var fader meg best i landet!

Hele byen visste det var kampdag, da den gule og svarte folkevogn bussen kjørte rundt i gatene med «Hei Mossegutter» flommende ut av høytalerne. Høydepunktet i uka!

På 90-tallet skjedde det mye, opp- og nedrykk, Kælleberget ble til, som ble til Kråkevingen noen få år etter. Turene ble fler og fler. Det startet med Østlandsområdet, men etter hvert som tida gikk ble turene lenger, Alta i nord, Mandal i sør og Haugesund og Bergen i vest.

Knut Torbjørn snakket mye om at fotball er en del av underholdningsbransjen, «vi må be inn til fest, Moss skal stå for underholdningen, men vi må gjøre det lille ekstra også utenfor banen» I de siste årene har festen glimret med sitt fravær, men interressen, stemningen og gleden med MFK ligger latent! La oss vekke den til live igjen! Vi tar med oss lyspunktene, selv om de få, stemningen og kampen mot FFK tidligere i år, wow 😊

På den tida under Knut Thorbjørn, briljerte Kjell, Dagfinn, Jarkko, Super Gard, Rune, Simen, Opphæven og mange fler, for en stamme det var i laget. Det var ikke den beste startelleveren som har gått ut på Melløs matta, men det var glede, innsats og god stemning i laget.

Skal du spille for, og være en av kællane, må du vise at det er dette du vil. Du skal ville ha på deg den gule trøya, du skal gi alt, samme hvem motstanderen er. I et lag må de inspirere, oppmuntre, og gjøre hverandre gode.

Nedturen Moss har vært igjennom tar jo ingen ende. Hva skal til for å snu trenden? Spillere på1 års kontrakter? Thomas Myhre?

Klubben har fått et nytt klubbhus, med klubbfargene i alle kriker og kroker, og man føler storhetstiden, stoltheten på kroppen når man går inn døra. Veldig bra jobba! Garderobene er formet med slagord og malt i klubbens farger, men hva skjer når kællane går ut på matta? Inspirasjonen, tenninga og stoltheten forsvant sammen med klubbfargene når de entrer Melløs matta. Alt er feil, rød seter, grått, tribuner bygges i tre, alt er feil. Innsatsen og stoltheten er borte. Spillerne har gjort Melløs til alt annet enn et fort. Publikum er i ferd med å bli likegyldig.

Alle må samarbeide, Fotballklubben, supportere, styre, frivillige og sponsorer. Samarbeid. Tydelighet. Ingen skal heve seg over noen, alle på sidelinjen må gjøre det samme som kællane bør gjøre; inspirere, oppmuntre og gjøre hverandre gode. Alle som vil gjøre en innsats, skal få trå til på arrangement, kampdager, og fremme klubben i byens gater, Melløs skal igjen omtales som «Melløs grønne plett, der kællane vinner lett». Moss kommune spill på lag, la oss alle sammen forme stadion med veggmaleri, klubbfarger og flaggborg. Moss Fotballklubb er vår klubb, la oss bli byens flaggskip igjen.

Samarbeid, frivillighet og dugnad må til i alle ledd! La oss alle gjøre en innsats sammen for å bygge opp MFK igjen.

Jeg har trua. Kom tilbake.

«Vi er Østfolds stolthet, se på vårs, vi er Østfolds stolthet se på vårs»

Mossing til jeg dør (slagord og sang ble til en kald vinterdag i Luton)

Anders Nilsen