Gratulerer med 115 år kjære MFK
Når jeg nå fikk æren av å skrive denne supporterkommentaren, så tenker jeg tilbake på ungdomstiden i 2000. Da jeg solgte is, brus og pølser fra tralla på indre bane på Melløs til dere i Kråkevingen.
Det var søndagskamp og speakeren på stadion manet publikum om å trekke sammen mot midten av ståtribunen, sånn at flere fikk plass. På den andre siden stod storheten Rosenborg. På benkene satt far og sønn Eggen på hver sin side. Melløs var fylt opp til randen av folk fra hele Østfold.
Og kællene i gult og svart var en herlig blanding av lokale gutter og noen få andre. Per Morten, Juliussen, Ophaug, Gard, Hans Erik, Enerly, Kenta og Kjell. For et lag vi hadde, og de var heltent til og ta rotta på noen seiersvante trøndere. Kampen startet og Enerly putta. Tror du ikke vi ledet 1-0 til pause? For en stemning det var. Alle smilte og koste seg. Det ble dessverre 1-1 til slutt. Men jeg reiste hjem fra Melløs med et stort smil om munnen og tenkte ; Vi er nesten best i Norge! For en følelse det var.
Men nå må vi tilbake til nåtiden. For veien tilbake til der vi var i 2000 er lang. Nå må vi starte på reisen.
Skal vi først se på fasiten etter et halvt år med prosjekt Myhre og litt over halvspilt sesong:
Ny trener inn, 15-16 nye spillere inn, 7 lokale kæller ut og 18 – 37 i målforskjell etter 14 spilte kamper. Mest sannsynlig ligger vi nå på en direkte nedrykksplass om Fløya vinner en av sine 2 hengekamper..
Her er nok supportere, klubben og Myhre helt enig om at dette ikke bare dårlig, men rett og slett ræva!
Det som kanskje skuffer meg mest av alt over prosjekt Myhre er at jeg ikke ser noe progresjon. Og det er litt skremmende. For at vi taper mot Kongsvinger er vel mer eller mindre forventet.
Nå må noe skje, og det litt brennkvikt. For fakta er at om ikke klubben tar tak nå,så spiller vi kanskje mot Råde eller Sprint i 3 div i 2022.
Jeg håper styret virkelig tenker på konsekvensene nå av et eventuelt nedrykk. Da forsvinner kanskje trenerne, og de utenbys spillerne som er i klubben. Da står klubben der uten de lokale spillerne som ønsker å blø for drakta, og hvem skal da ta ansvar på Melløs?
Nå starter vi med blanke ark, også bretter vi opp ermene. Så tar vi Brattvåg på en strøken Melløsmatte på Onsdag. Også tar vi 3 nye poeng med oss mot Fløya hjemme på søndag. Da ser plutselig alt litt lysere ut!
Da kreves det bevissthet og ærlighet for å få en plattform å bygge videre på. For vi er ikke et topp 5 lag i denne divisjonen, som det ble antydet før sesongen. Spørsmål som spillerne og trenerne nå må svare på er: Hva er vi gode på nå? Hvordan skal vi gjenskape og videreutvikle det vi er gode på? Hva er vi dårlige på? Hva gjør vi med det?
Det har vært store utskiftninger denne sesongen og ikke minst de siste årene. Slik er også fotball. Noen kommer, noen går. Samtidig tror jeg det er viktig å beholde en stamme i et lag og en kontinuitet for at vi skal bli ett topplag i denne divisjonen.
Tar kællene dette virkelig på alvor, så håper jeg det kun er tidsspørsmål før vi kan se oppover på tabellen.
Også til sist en hyllest til dere i Kråkevingen. Dere leverer til de grader på Tippeliganivå. Det er ikke mange i 2. Divisjon som har en supporterklubb som fyller nesten en buss for å støtte laget sitt, som kjemper om å overleve på bortebane. Dere stiller opp i tykt og tynt, og dere er med på å heve omdømmet til den gamle storheten som vi alle er så glad i.
En venn av meg holder med Leicester fotballklubb, og har gjort det helt siden han var i stand til å lese fotballtabeller. Det er ikke til å legge skjul på at han har hatt mange år med elendighet og skuffelse. Da Leicester ble seriemestere sesongen 2015-2016 sa han at det var verdt alt. Blod, snørr og tårer.
Ha trua, stå på, så er vi plutselig tilbake der vi var den oktober dagen i 2000.
La hjertet slå!
Thomas Nilsen
