Jeg er et følelsesmenneske. Jeg kjenner fortsatt irritasjonen dirre i kroppen. På tross av dette skal jeg prøve å få beskrevet noen av tingene jeg (og andre) reagerte på i løpet av gårsdagens seanse.

Generelt sett var møtet litt rotete. Dette er ikke noe stort problem og kanskje til og med litt av sjarmen hos en relativt liten klubb. Ved opplesningen av styrets innstilling til VAR-saken kom styreleder også med et lengre innlegg for VAR hvor man blandet inn skisport og kvinnesyn på 40-tallet. Dette skjer altså før debatten er åpent. Her mener jeg, og flere med meg, at man burde lest opp styrets innstilling og deretter åpne debatten. Det er ingen tvil om at styreleder har like stor rett som oss andre til å si sin egen mening, og selvfølgelig redegjøre for styrets innstilling, men at dette gjøres på denne måten før debatten åpner er ikke en god måte å gjøre det på.

Jeg oppfatter debatten stort sett som ryddig og god. Det er synspunkter og meninger fra begge sider som legges frem på en god og saklig måte. Noen argumenter er det uenigheter rundt, spesielt pga feil bruk av tallmateriale, men debatten flyter godt.

Når debatten lukkes (eller i alle fall avsluttes. Det var ingen formell åpning og lukking.) forsvinner styret på gangen. Når de er borte begynner tellekorpset å dele ut penner og papir til alle stemmeberettigede. Når forsamlingen så faller til ro får styreleder ordet.
Han opplyser om at dersom forslaget til Christian Thuesen får flertall så trekker styret seg.
Dette skjer altså ETTER debatten er avsluttet, RETT FØR forsamlingen skal avgi sine stemmer!

De av oss som har lagt inn en innsats rundt Thuesen’s forslag blir forfjamset og spør hva i forslaget som er problemet og om det evt er mulig å få endre ordlyden på forslaget. Dette skjer for øvrig på nåde, fordi «dette er ikke tiden for å debattere». Vil også understreke at det er Christian som ber om å få anledning til å endre ordlyden. Det er ikke en forespørsel eller et tilbud fra ordstyrer eller styreleder – slik som styreleder uttaler til mediene. Undertegnede og Christian Thuesen får, etter hvert, med oss styreleder på gangen. Ordstyrer gir oss 4 minutter. Vi ber om å få vite hva i ordlyden som er problematisk for styret. Styreleder svarer vagt at de ikke ønsker å være «prinsipielle motstandere» og at de ikke ønsker å «jobbe aktivt mot VAR». I løpet av denne korte ordvekslingen sier styreleder også at å evt bare stemme mot styrets innstilling også er en stemme mot VAR. Undertegnede kontrer med at dette ikke stemmer. Å stemme mot styrets innstilling vil i realiteten kun gjøre slik at klubben ikke har et vedtak om et standpunkt i VAR-saken og at styret/ styreleder står fritt til å gjøre hva de føler for når avstemningen kommer. Dette anerkjenner styreleder og trekker seg tilbake til møtelokalet.

Thuesen og jeg blir stående. Hjælmen kommer ut til oss. Han er like forbannet som oss. Etter litt frem og tilbake lander Thuesen på at forslaget skal få stå uendret. All ære til Christian Thuesen for standhaftighet og ryggrad! Jeg tror vi alle tre hadde samme følelse rundt utfallet av denne avstemningen på dette tidspunktet.

Avstemningen gjennomføres og resultatet av opptellingen er at det er kommet inn for mange stemmer. På tross av dette blir det ikke noen ny avstemning fordi man, etter noe om og men, ser at avviket ikke er stort nok til å påvirke i noen favør.

Etter denne opplevelsen velger flere VAR-motstandere, meg selv inkludert, å forlate møtet.
Dette handler ikke om at VAR-forslaget til Thuesen ble stemt ned. Et rent demokratisk nederlag kunne vi tålt. Det gjorde vi i fjorårets årsmøte. I motsetning til andre så ønsker vi ikke å tvinge igjennom vår egen mening. Problemet er at det oppfattes som at her har styret innkalt til et ekstraordinært årsmøte med en innstilling som de ikke takler å få nedstemt. Det brukes pressmidler og hersketeknikk for å løfte og fremme styrets innstilling, mens motforslaget ikke får livets rett.

Hadde styret, under debatten, opplyst om at ordlyden i motforslaget var problemet kunne man prøvd å avdekke hvor problemet lå og debattert seg frem til en endret ordlyd. Slik det fremstår nå så fremstår det som om styret har, på utspekulert vis, valgt å gjøre veien til en NEI til VAR mye lengre enn JA til VAR.

Å sitte i et styre innebærer tidvis å jobbe for eller mot noe du selv ikke mener er det beste. «Problemet» er at du jobber ikke for deg selv. Du jobber for medlemsmassen. Som styremedlem så har du sagt deg villig til å jobbe for det klubben, i form av medlemmene på årsmøtet, bestemmer. Om det dukker opp en sak som gjør at du som person ikke kan stå inne for arbeidet – så klart har du rett til å nekte! I så tilfelle får du trekke deg og så får din plass tas av noen som kan ta den jobben. Problemet er når man bruker sin posisjon til å nekte en demokratisk prosess med trusler om at styret må gå og legge opp til rene kabinettspørsmål.

Det er ingen rett å sitte i styret i Moss FK – det er en ære. Det er noe man velger, ja, men det er også noe man får lov til. På medlemmenes nåde. Et styremedlem kan erstattes, uansett hvor god jobb han eller hun har gjort.

Gårsdagens hendelser var en uryddig og udemokratisk prosess som ikke er noen organisasjon verdig, og står i sterk kontrast til den påståtte åpenheten og gjennomsiktigheten i styreleders innledning til årsmøtet.

Det var i 2024 en sterk enighet om at «fotballfamilien» på Melløs skal stå samlet og jobbe sammen. Vi skulle spille hverandre gode. Dette «familieselskapet» sår tvil om at dette er det man ønsker å jobbe for i 2025.

Daniel Rajah Sriskantharajah