Da var vi her igjen. Enda en sesong er over og vi har fått pustet ut litte gran. For det ble litt mye i år, det ble det. Men altså. FOR EN SESONG!
Man blir litt i det filosofiske hjørnet etter at man er ferdig med pakkene og julegrandisen har blitt fortært. For i år var en veldig spesiell sesong. Klart man kjente på usikkerheten når man så gode tendenser i sesongoppkjøringen, men man selger Claudio Braga. Sjeldent har jeg opplevd slik kollektiv sorg for at en spiller går fra klubben. Og attpåtil for en utlending. Det sier mye hvilken standing den fyren har i Moss faktisk.
Men det første salget på evigheter var et faktum og det betød faktisk mer enn bare pengene. Moss Fotballklubb er oppe i det gode selskap igjen og utvikler spillere. En skikkelig statement for klubben.
Det var ekstra gøy å starte sesongen med å jekke ned høytflygende Lyn. Det var en enorm optimistisk gjeng fra Oslo vest som fikk et brutalt møte med OBOS-ligaen etter to strake opprykk. Målet til Bo Hegland tror jeg satte i gang en selvtillit i den gutten vi skulle virkelig få nyte godt av i året som var. Men fotball er som kjent brutalt. I neste serierunde tryner man borte mot Levanger i en «alt går inn kamp». Og det ble liksom ikke bedre når man ryker på kjipe måter i de påfølgende kamper. Og cupen lar vi vær å ta opp. Jeg må innrømme. Da var jeg fryktelig usikker på hva slags sesong dette skulle bli.
Mulig det er supporterovertroen i meg. Jeg føler man av og til ser øyeblikk som starter noe underliggende i laget. Det skjedde noe i laget etter 60 minutter hjemme mot Stabæk på Melløs. Vi ligger under 0-3. Det byttes og jeg ser et skifte i hvordan vi angriper. Vi kjører formasjonskifte med trekk som forvirrer Stabæk som sprekker totalt. 3-3 slutt. Og det skulle vi dra med oss videre i sesongen. Man har jobbet bra på treningsfeltet for å få frem noen slike angrepsvariasjoner som er ekle for motstanderen. For vi ble ganske jævlige å møte.
Så får det være at man snubler mot VIF, et lag som er eliteseriestandard. Som mangeårig tribunesliter og frivillig i supporterklubben kom det noen tårer på t-banen ned mot byen av å tenke på at vi jaggu klarte å samle 1099 mossesupportere på en tribune i en vanlig seriekamp. Og vi sparka faen meg bra fra oss i desibel ifølge mine VIF-venner. Det var helt vilt. Rett og slett. En enorm opplevelse.
Men det var tydelig kælla var i gang. Man så jo tegnene at Kristoffer Lassen Harrison hadde noe på gang og det hjalp nok med en sirkusscoring i Åsane. Men måten han som tidligere Stabæk produkt murte igjen mot gamleklubben som sendte han på dør. Han fortjente feiring i baris med MFK-flagg etter den fantastiske kampen på Nadderud. Det var godt tribunen var betong, for den revnet bortimot når spikeren i kista ble satt på 1-4 etter en vanvittig snuoperasjon.
Vi så det vel komme, men etter dette ble Ian Hoffmann solgt til Polen etter en imponerende tid i MFK. Nok et tegn på at går du til Moss og gjør en god jobb så slipper klubben deg om timing og sum er riktig.
Mange snakket om i denne tiden at Moss solgte seg fra opprykket. I sommerpausen forsterket opprykkskonkurrentene, men Moss tro mot konseptet tom lommebok henter billig for å videreutvikle. Jeg liker virkelig det jeg ser av gutta som kom inn i sommer. Cass og Håkon kan bli gode de. Og venstrebacken er i trygge hender hos Saadiq Elmi. Han har gjort rollen til sin og spillet til MFK er tilpasset deretter. Og det er faktisk en av våre største styrker. Måten vi får mye ut av lite i denne klubben under Thomas Myhre slutter ikke å overaske meg. Så kan man selvsagt si i ettertid at vi skulle gjort sånn eller sånn. Men realitetene er som de er. Når tallene er klare etter sesongen har Moss brukt 430 000 kr pr poeng i OBOS-ligaen I andre enden er Stabæk med 3 560 000 kr.
Mulig vi trengte tapet i Bryne for å slutte å drømme om teoretisk direkte opprykk. Vi var for langt bak og det er bare å gratulere Bryne med opprykk. Men det hjalp å knuse Levanger 5-1 på Melløs og viske ut den fæle kampen der oppe. Og måten kællane bare knuser Sandnes Ulf på med 6-1 er vakker. Det er faktisk bare 3 år siden vi møtte Ulf i cupen og taper 1-7 på Melløs etter å ha tatt ledelsen med Thomas Klemetsrud. Nå satte vi mange spikre i nedrykkskista dems.
Derfor var ekstra gøy å sikre 3. plassen og kunne dra inn til Oslo for å avslutte mot Lyn. Og måten vi snur den kampen på er aldeles strålende. Lufta gikk bokstavelig talt ut av Lyn igjen pga Frigg-gutt Bo Hegeland. Ikke rart midlertidig tribune og plankegjerde nesten revner i eufori.
Og mens vi er inne på eufori. De siste 10 minuttene mot Kongvinger i kvaliken. Gåsehud. Det lydnivået. Det trøkket på stadion…wow…bare wow. I den kampen mistet jeg det i ren gledesrus når Sebbe får inn det siste målet. Jeg er så glad vi ikke hadde VAR til å ødelegge stadions kollektive eufori. For en vanvittig prestasjon av laget. Vi skulle jaggu spille kvalik til Eliteserien. Dette syntes jeg byen, fansen og klubben virkelig fortjente. 19 år siden sist eliteseriekvalikk. Magisk øyeblikk. Rett og slett.
Det får så være at vi ryker i Haugesund. Medto busslaster og et halvt fly mosssupportere på tribunen vinner vi på mange måter uansett. Dette trodde ingen vi skulle oppleve og jeg er så vanvittig stolt av hva Moss Fotballklubb har fått til i år. Vi bokser flere vektklasser over vår økonomiske vektklasse. Det vi får til på banen og jeg må si som passe partisk styremedlem i Kråkevingen, det vi klubb og fans får til med lite ressurser er jaggu bra. Det viser hva ryggraden i MFK er: Hardtarbeidende folk som står på og får mye ut av lite.
Men MFK er på mange måter ved et veiskille. Generasjonen som spilte oss opp i toppfotballen for knapper er gradvis på vei ut og en ny kostnadsrealitet er over oss. Klarer vi ikke å finansiere satsingen er veien videre tung. Om dette skal finansieres igjennom markedsarbeid eller å selge sjela si til en bruspulverfabrikk får andre avgjøre. Men diskusjonene må tas. VAR spøkelse er og en klam hånd over økonomien. Skal man videreutvikle First Price VAR versjonen er det 25 millioner kroner årlig som må skaffes som MFK er en del av. (Sum er VAR utvalgets oppgitte talt for å videreutvikle VAR) Hvor skal disse pengene komme fra? Dette er også en vesentlig mulig kostnadsbombe for MFK-medlemmene kan og bør tenke over før diskusjonene på årsmøtet.
PÅ vegne av styret i Kråkevingen vil jeg takke for i år. Det har vært vanvittig gøy og jeg håper du som leser dette er med neste år og. Kjøp sesongkort og vil du støtte supporterkulturen i Moss så meld deg inn i Kråkevingen.
Tusen takk for eventyret 2024!
Christian Thuesen