Stoltheten til byen
Etter å ha brukt opp mot et tiår på å skrive om lokal sport, er det en glede å få bidra med en supporterkommentar for Kråkevingen!
For min del startet fotballinteressen som liten guttunge. Sammen med to andre kamerater dro vi alltid på mossekamper – både hjemme og borte. Vi fikk gleden av å være med på mange bussturer med Kråkevingen, hvor vi dro tidlig fra Øre Villa på søndagene og kom hjem sent på kvelden. Da satt vi med hver vår godtepose som vi hadde fått av besteforeldrene våre. Det var alltid hyggelig med seier, men det var først og fremst turen, stemningen og samholdet vi brydde oss mest om.
Da bortekampene var for langt unna, benket vi oss med godis rundt en radio og hørte på kommenteringen. Etter hver kamp skrev vi statistikker fra hele serierunden også. Ja, fotballinteressen var det lite å si på.
Som voksen fikk jeg den store drømmen oppfylt, nemlig å få jobbe som sportsjournalist i Moss Avis. Da fikk jeg følge MFK og andre lokale klubber på en litt annen måte. Da måtte skjerfet legges bort og jeg måtte opptre som profesjonell. Egentlig hadde jeg mest lyst til å juble over oppturene som idrettslagene i mossedistriktet hadde, og det fikk jeg også muligheten til under live-sendingene på nett. Når mossinger lykkes i idrett, uansett hvilken klubb eller sport de er tilknyttet, betyr det noe helt spesielt. Stoltheten til byen er enorm.
For et par år tilbake fikk jeg jobben som markedsansvarlig i Moss Fotballklubb og det var spesielt på mange måter. Det var da jeg egentlig ble ordentlig kjent med klubben. Jeg ble kjent med supportere, ildsjeler, pådrivere og andre mennesker som alltid stiller opp uten å få en krone for jobben. Det er så mange fantastiske mennesker som bidrar i MFK og for meg har de to første kampene av årets sesong vært helt enorme. Stemningen som mange av dere har bidratt med på stadion er helt utrolig.
Vi vet aldri når vi kommer tilbake til Obos-ligaen og det får skje når tide er inne. Men det som skjer på stadion kan vi gjøre noe med hver eneste hjemmekamp. Å opprettholde den gode stemningen og trykket som er nå, vil garantert hjelpe. Og uansett vil det gi oss alle en god opplevelse.
Den gang det skjer – at laget rykker opp – kan mange stå der og si: – Jeg ga aldri opp. Jeg var med hele veien!
Joakim Bekkåsen
