Når tapet blir vondt å svelge

Som fotballsupporter kjenner du av og til på alvoret av en kamp. Sånn ble det når MFK har surret det til og gjort kampen borte mot Arendal litt mer spennende enn det vi trodde for en måneds tid siden.

Jeg kjente det på meg. Den kampen MÅTTE jeg bare på. Eneste problem var at jeg skulle en tur til Berlin den helgen for å se Union Berlin og våre gamle venner fra Bayern München. (Jeg hadde vel ikke forventet kamp om opprykk eller viktigheten av den kampen) Men. Det er bare underholdning sammenlignet med MFK som er ren kjærlighet for en raring fra Ski. Union får vente til en annen gang. Om jeg i det hele tatt får tak i billetter, men det er en annen sak.

Uka frem til Arendalmatchen var et helvete. Det er utrolig hvor sakte tiden går når du gru-gleder deg til noe som betyr mer enn det du egentlig vil tenke på. Mens jeg stod på jobb og tok av varer fra en lastebil tenkte jeg: starter vi med 2 på topp? Blir det en 5er bak for å mure igjen Arendal sitt fysiske angrep? Nok hvis og hvem. Kampdagen er der og jeg håper alt jeg har innerst inne at dette skal gå, selv om vi har Arendal-statistikken imot oss – et lag som angriper fysisk, uten noe å tape på andre banehalvdel. Sovet rævva, lang kjøretur ned, men er der. Gira som rakker’n. Kjør kællær!!!

Det går til helvete. Og det med stil. Jeg skal ikke en gang begynne med: «hvorfor dømmer ikke dommer’n der!?» eller «at vi blir feilaktig avblåst på xx» …eller «hvorfor spiller ikke!?» For det var alle tanker og følelser jeg sitter igjen med etter et forbaska drittap i Arendal.

Jeg gidder ikke peke på enkeltspillere eller dommer’n. Jeg vil peke på meg selv. For første gang i livet mitt gikk jeg før kampen var ferdig uten å ha en grunn til det. Nå som jeg har fått det på avstand er jeg flau over meg sjøl. Selv om det er et tvers igjennom flaut tap så vinner vi sammen og taper sammen. Og i Arendal lot jeg kælla tape aleine og sånn skal det ikke være. Sorry kællær! Er flau. Fryktelig flau. Er ikke unnskyldning å være så skuffa at jeg ikke klarte snakke fra Arendal og hjem til Ski en gang. Vi supportere fullfører og gir kælla en klapp på skuldra uansett hvor vondt det var. 

Men det er ikke kjørt ennå. Vi må stikke finger’n i jorda og se litt på hvilken enorm sesong kællane faktisk har hatt. Kan noen med hånda på hjerte si dette så de komme!? Svaret er trolig nei. Og sier noen ja har de de såpas god porsjon flaks at jeg vil be om lottotallene til neste helg.

Det er utrolig viktig at vi alle tar i et tak nå for å få kællane opp til Obos-ligaen. Dette kan være sjansen vi har ventet på fryktelig lenge. Tenk å få Moss opp i den «ordentlige toppfotballen» igjen. Det ville vært stort!  

Derfor sier jeg klisjeen: samling i bånn. Vi er ikke ute av dette. Nå må alle krefter rundt Moss Fotballklubb samles og gjøre det vi kan for å hjelpe kælla til opprykk. Lite eller smått. Kom med det. Full samling og fokus på en kamp om gangen. Med byen, fansen og samarbeidspartnere i ryggen kan dette gå.

Vær med på eventyret. Tenk for en historie dette kan bli!

Christian Thuesen

norlink86