MOSS FK – En sovende kjempe!

MOSS FK – En sovende kjempe!

Jeg har vært Liverpool supporter siden før jeg kunne sykle.. Ble grepet av entusiasmen til faren min når han så på tippekampen .. Viste ikke helt hva fotball var men likte entusiasmen og skjønte fort at det var en helt egen spenning knyttet til det å score(eller slippe inn) mål…Jeg hadde fått med meg at man måtte «holde med noen», og valget falt på Liverpool.. De var i vinden rundt 73/74 ,og Leeds var ikke et alternativ fordi de spilte så « grisete»..Interessen tiltok når jeg kunne snakke fotball med kompiser og de skjønte hva jeg mente..Min første følelse av felleskap rundt fotball kom ved at vi samlet oss til tippekamp hos en av kompisene… Denne historien om meg og mitt forhold til fotball kunne fort ha endt her.. Men noe skjedde..

I 1974 var det stor ståhei i Moss ..Vi hadde nådd kvartfinalen i cupen og skulle møte Vard fra Haugesund.. Fattern hadde tenkt at det var på tide å dra på kamp og se på de lokale gutta.. Husker godt at det var en del summing om fotball i bygatene og foran Domus i byen på lørdags formiddag, og Moss dagblad hadde lagd et eget kvartfinalebilag som innstikk i avisa, med bl a portrettintervjuer og generell opphausing av eventet..

Denne kampen var min første opplevelse av LIVE fotball… Det skal sies at kvaliteten på Tv overføringer har blitt en smule bedre siden den gangen, for å si det mildt og den 24 tommeren vi hadde i stua har vel blitt grundig parkert, men ingen HI-Res tv kan selv i dag konkurere med opplevelsen av LIVE fotball..Dette her var for alvor starten på min fotballinteresse.. LIVE fotball handler om lyden av bein som treffer ballen, lukten av gress, pølse i brød( på de stedene som ennå ikke har oppdaga vaffelens fortreffelighet i kombinasjon med slakterprodukter), Fartsfølelse,oversikt og nærhet til spillet.. ( husker ennå at jeg syntes det var uvirkelig så fort Geir Henæs og Ole Jonny Henriksen løp), og ikke minst ; den syke stemninga på stadion..Det var helt umulig å ikke være 100% tilstede i nuet.. husker at jeg jubla for scoring og lurte på hvor jeg hentet den stemmen fra.. Etter dette fikk jeg være med fattern på kamp oftere og oftere og i 76 var det opprykkskamp mot Odd.. jeg har alltid slitt med Klaustrofobi men aldri på Melløs.. I opprykkskampen var det over 11000 betalende tilskuere på Melløs !! Moss vant og «the rest is history»…

Etter dette merker jeg at åra gikk fort ..Det ble ikke noe fotball spiller av meg ( for dårlig på venstre pluss et par andre ørsmå detaljer som må til for å bli skikkelig god), men valgte musikken.. Jeg var allikevel alltid fast inventar på Melløs under hjemmekamper og en og annen bortekamp ble det også , men som regel ble det med å bruke tjenesten som Moss Avis hadde hvor man kunne ringe å spørre om stillingen, eller overføring på klubbhuset.. I motsetning til i dag var MFK en stor del av praten på byen og selv de som ikke pleide å dra på kamp, var levende opptatt av hvordan det gikk og var stolte av laget sitt .. Jeg husker også når jeg var utenbys at når jeg fortalte at jeg var fra Moss kom ofte samtalen inn på fotball..

Som musiker og kulturarbeider har jeg forstått hvor viktig den «identitetsskapende» biten av det er… Denne egenskapen har også fotball.. Politikere, forettningsfolk og næringsutviklere er levende opptatt av å skape en dynamikk hvor det « skjer noe»..Et bestemt geografisk område kan fort havne i bakevja og bli ubetydelig og også gjøre det uinterresant som investeringsobjekt og område for næringsutvikling.. Moss lider under av å være for nære Oslo og blir ofte sett på en soveby.. Industrien som var motor i byen er mer eller mindre fordufta og ; Elefanten i rommet ; fotballklubben også.. Jeg har vært èn av 250 tilskuere på mossekamp (riktignok i skikkelig drittvær) for ikke mange år siden..

Vi (MFK) har blitt drevet fra skanse til skanse og har havna nedover i systemet og står på grensen til det som litt nedlatende blir kalt breddefotball… Pengesekken er tom og verre enn det; Interessen og betydningen av klubben i bybildet er mer eller mindre blitt borte i takt med nedbygningen av industrien.. man snakker ikke om MFK rundt middagsbordet i Moss lenger… Men jeg har lurt på om det finnes folk dere ute som husker….Husker opplevelsen av LIVE fotball..Husker følelsen av at « Vi kan slå alle»… Hamburger Sportverein med Kevin Keagen på 17. mai, Bayern Munchen, FC Magdeburg ( den enkeltkampen som er nærmest det «helt store» etter min mening)..Real Madrid selvfølgelig(de få gangene jeg har vært inne på matta har jeg tenkt på at her har kanskje Hugo Sanches stått)…kanskje husker de at Geir Henæs høylytt fortalte sjefen sin på NRK at « i morra kommer jeg ikke på jobb» etter cuptriumfen i 83.. den uvirkelige følelsen av seriegullet i 87… mange husker nok også alle nederlagene ; straffebommen til Øivind Husby som sendte oss ned i 2nd.. Også i 85 når vi gikk ned med et lag vi hadde tro på men som nok var for ungt og urutinert..

Mange som fulgte laget under storhetstiden har nok dessverre gått bort…det har tross alt gått litt tid men mange Mossinger husker…og venter… og venter… Hva med å slutte å vente ?! Hva med å bare gå på kamp… Som vi gjorde før… Å gå på kamp er en slags investering i framtidige fotballgleder.. Klubben trenger bilettinntektene og gutta trenger støtten..Sponsorene betaler helst for å bli sett av så mange som mulig.. Jeg personlig misser ikke mange kamper i løpet av en sesong..ofte føler jeg at jeg ikke blir underholdt og at det ikke er verdt bilettintektene men så kommer jeg på hvordan det har vært engang også tenker jeg at jeg er med å investere i framtidig suksees… Jeg vet at det er en sovende kjempe der ute som bare må gå på kamp for å løse ut potensialet til fotballbyen Moss..

90 MINUTTER MED SVETTE OG DAMP !

Trond Hansen