Masochisme satt i system

Masochisme satt i system

Det er beintøft å heie på MFK. Når du i tillegg heier på Exeter City i England blir du vant til nedturer. Og dem har det vært mange av! Fotball er vondt. På grensen til masochisme, men det som medgangssupportere og folk som heier på Champions League-vinneren hvert eneste år ikke får oppleve, er gleden over å reise seg! Gleden over å redde økonomien med 0-0 på Old Trafford i FA-cupen eller å trekke Liverpool i cupen og klare 2-2 hjemme. Gleden over opprykk, og å ødelegge opprykk for FFK! Gleden over å slå dem ut av cupen! Fotball er 95% smerte, men de siste 5 % smaker så innmari godt! Da jeg fikk i oppdrag å skrive denne supporterkommentaren bestemte jeg meg for å legge lokk på 95% og glede meg over oppturene som MFK har gitt meg

Mitt forhold til MFK startet på skuldrene til faren min rundt 1980. Vi stod i svingen foran Løkenfeltet. Jeg var 6 og hadde akkurat flytta til byen. Det var først året etter fotballinteressen tok av. Dessverre ble det tap mot Lillestrøm i cupfinalen!

Jeg spilte på Rapid og hovedfienden var MFK og Sprint. Det var likevel greit å heie på A-laget til MFK. Kampene på Melløs ble en viktig plass for en ung gutt – Barndomsåra ble delvis tilbrakt under ståtribuna, der vi fant flasker, kronestykker og en og annen femmer. Vi sneik oss inn på Melløs når vakta ikke fulgte med.

Oppturene var mange i starten. Cupgull i 83 – Europacup mot Bayern München året etter, og opprykk og seriegull i 86 og 87. Real Madrid i 88. Spillerne var helter! Tilfeldigvis vanka søstera mi med flere av dem, og jeg ble star strucked hver gang jeg møtte dem!

Morten Vinje – mannen med samme sveis som meg selv, bare i rødt!

Geir Henæs (og seinere Carsten Backe). Lange flate ballær på vingane. Døm løp utenfor linja for å møte ballen og få bedre vinkel mot mål!

Ole Johnny – verdens mest undervurderte spiller ifølge Dag Solstad. Glad i fotball og glad i badstua i Mossehallen!

Erland! Større enn et hus. Hardere enn betong. Dennis Wise sa en gang at han ble skremt av å gå inn i garderoben da døm spilte sammen i Chelsea.

Jan Kr. Fjærestad scora mål i 87. Forsvant tilbake til Særpeland året etter.

Gunnar Gislasson – like brei som han var høy – bauta i 87!

Seriefinalen mot Molde!!! Dino Zoff hadde 100+ landskamper for Italia tidligere på 80-tallet. Dasajev ble regnet som verdens beste keeper. Glem dem! Glem Van Breukelen, glem Peter Shilton. MFK hadde Nils Espen Eriksen! Makan til kamp!

Jeg feira med heltene på Rådhuset og var ute altfor lenge!

Jeg intervjua Einar Jan Aas i Rygge-Våler Sparebank en gang på ungdomsskolen. Det var som å møte Messi eller Ronaldo!

Rune er rolig, Rune er rolig – scora på 1000 straffer på rad. Tok lurven av alle spissene han møtte. Kunne alle tjuvtriksa både i og utenfor boka.

Dagfinn og Kjell – Kjell og Dagfinn – corner – kanon i krøsset. Kjell løp fra alt og alle. Skøyt hardere enn Eder, og var raskere enn Geir Moen.

90-tallet: Ned. Opp Ned Opp Mye smerte, men også oppturer som å sende ned FFK i gjørma i 92, og opprykk i 95 og 97.

Mitt personlige høydepunkt etter glansalderen var den første runden i 98, da Moss ble kjørt i samtlige 90-minutter på Brann Stadion, men vinner kampen 1-0 etter at Christian Johnsen scorer med rumpa rett før slutt. Som nyinnflytta i Bergen strålte jeg kanskje litt for mye ut av stadionportene.

2000-tallet: Deilig å snyte FFK for opprykk på Melløs i 2003. Dessverre rykka de opp likevel!

Redda av LO Mattson x 2. Jon Andre skårer mål mot Aalesund!!!

Nesten opprykk i 2005!

Etter 2005 er det langt mellom høydepunktene.

Kjørte fra Bergen til Sandnes i 2008, og tok med meg noen kompiser. Lovet dem champagne-fotball fra bortelaget! Resultatet ble 1-1, en begredelig fotballkamp og en bom/ferje-regning på 1000 kroner tur/retur.

Arne Erlandsen kommer inn og redder oss i 2013! Marcos Krug og Jorge Rodriguez skaper tidvis sydlandsk stemning på banen og tribunen.

Opprykk i 17!

Hverdagen for en MFK-supporter er alt annet enn glamorøs! Tidvis er det vel bare galgenhumoren som holder oss oppe. Jeg samler ikke flasker under ståtribunen lenger. Jeg velger å betale når jeg går inn. Jeg blir ikke star struck når jeg møter Klemetsrud, Sanneh eller Getz på gata.

Likevel er det ett eller annet som gjør at Melløs fortsatt er et godt sted og være. Det kan være Kråkevingens utrettelige arbeid? Kanskje er det alle kommentarene/ utbruddene fra tribunen, galgenhumoren, samholdet eller sangene? Vi er kanskje ikke så mange alltid, men fyttirakker’n så gode vi er.

I det siste har jeg også tatt med min 6 år gamle datter i håp om at hun skal få gode opplevelser som jeg fikk for lenge siden. Heldigvis selger de PIV, vafler, sjokolade og is når fotballen ikke innfrir! Hun er for øvrig fullt klar over at det kun er lov med ukvemsord mot dommeren, linjemenn og motstanderlaget, og bare på Melløs stadion!

Sesongen 2021 startet beksvart, men heldigvis har vi nå berga plassen. Stemninga da FFK ble slått ut av cupen bærer bud om at vi kan reise oss både på tribunen og banen. Vi har hatt det mye vondt de senere åra, men det er når vi har det vondt at litt suksess smaker best. Med ønske om at vi har spillere i 2022 og opprykk!

Erik Størdal Rygge