Klaussen: – Champagnefotball ble det nevnt i TV-sendingen

Foto: mossfk.no
Foto: mossfk.no

Han har spilt i klubben siden sommeren 2009 og har vært kaptein de siste 7 sesongene. Tidligere i høst signerte han ny kontrakt som strekker seg ut 2021 sesongen. Det er ikke til å legge skjul på at han er en av de største legendene i Moss Fotballklubbs historie. Vi har tatt oss en prat med Thomas Klaussen.

 
Thomas Klaussen, du er fra Vega kommune. En øykommune på Helgeland i Nordland. Hvordan var det å vokse opp i Vega kommune på 90-tallet?
– Jeg vokste opp på Vega, en stor øy i utstrekning, men med bare 1200 innbyggere totalt. Oppveksten var veldig fin husker jeg. Vokste opp på gård med kort vei til både fjell og sjø, så var egentlig fritt frem til å finne på hva en hadde lyst til. Det ble mye fjellturer, noen sporadiske båtturer, men riktignok ble mesteparten av tiden brukt på five-a-side banen faren min hadde lagd til oss gutta. Jeg har tre brødre. Jan Are kjenner dere. Spilte her for 10 år siden.

Drev dere med annet enn fotball i oppveksten der ute i havgapet? Her på Østlandet er vi ganske heldige. Den gangen jeg spilte fotball på Øreåsen i barndommen var det aldri langt til neste motstander. Var vi “uheldige” kunne lengste bortekamp være i Drøbak, Halden eller et sted langt inne i indre Østfold. Hvordan var det med organisert idrett og kamper der du vokste opp?
– Det var kun fotball som var organisert idrett på Vega så valgmulighetene var ikke de beste, men jeg klagde ikke! Vi hadde båtturer til hver bortekamp, disse kunne vare fra en time til 4-5 timer en vei om man var riktig «heldig», men det var egentlig en fin greie. Vi ble en ordentlig sammensveiset gjeng, «jæskela» sosialt og morsomme minner som sitter i den dag i dag.

Du har vært så heldige å få være en del av Rosenborg. Skandinavias største klubb over en lang periode. Hvordan havnet du egentlig i RBK og hvilken klubb spilte i før RBK?
– Jeg dro rett fra moderklubben, Vega IL, til RBK som juniorspiller. Jeg hadde vist meg såpass frem på regionalsamling for de beste spillerne i Nordland, Troms og Finnmark, at NTG Kongsvinger ville ha meg. Jeg var egentlig innstilt på at Kongsvinger var mitt neste stoppested men så kom RBK på banen i siste sekund og da var det i grunn ikke så vanskelig valg for meg å ta.


Jeg husker da vi signerte deg i 2009 hvor du uttalte at du gledet deg til å få spille på et høyt nivå og få spille i posisjoner du var mest komfortabel med. Det ble nevnt at du spilte ofte ut av posisjon i RBK. Hvordan opplevde du tiden i RBK?
– Tiden i RBK var veldig lærerik for meg både på og utenfor banen. Der ble en skolert både som spiller og ikke minst som person. Årskullene +- 88 årgangen var veldig gode med mange U-landslagsspillere, vi fikk både gull og sølv i junior NM i disse årene. Disse fikk nærmest klippekort på enkelte posisjoner og da spilte man der man kunne for å få spilletid. Ble mye kant/indreløper/back på meg i tiden i RBK.

Foto: Knut Arne Hansen
Foto: Knut Arne Hansen

Etter tiden i RBK gikk turen videre til Nardo. En relativt ung klubb, men som har hatt sine bragder og profiler. Tidligere MFK-spiller Tor Trondsen for å nevne noen. En bra periode i karrieren?
– Etter tiden i RBK, dro jeg et lite steinkast fra Lerkendal til Nissekollen, og fikk lovnader om at jeg skulle spille spiss. Det viste seg og være et ok trekk det, med 36 mål på rundt 20 kamper, endte det med opprykk til 2. Divisjon. Heia, Nardo fotball e lænt! Etter endt sesong ble jeg invitert på prøvespill her i Moss. Om jeg ikke husker feil var det Tor Trondsen som trakk i noen tråder for å fikset det. Tiden i Nardo var absolutt en god periode. Fikk litt av den sammensveiset gjengfølelsen jeg hadde tilbake i tiden for Vega, man skal ikke undervurdere en slik lagfølelse og jeg fikk ut potensialet som målscorer igjen.

Sommeren 2009 satte du deg på flyet å landet på Rygge. Avtalen ble gjort tidligere på våren, men fra 1. juli var du spilleklar for MFK. Hva visste du egentlig om MFK den gangen?
– Moss ville egentlig ha meg på plass i januar allerede, men jeg hadde lyst til å prøve meg i 2. Divisjon med lagkompisene jeg hadde rykket opp med. Ikke føle at jeg forlot skuta og sette kameratene mine i stikken, så dermed ble det først til sommeren jeg valgte og dra. Jeg hadde veldig trygge rammer i Trondheim, men samtidig måtte jeg teste ut om jeg kunne spille på et enda høyere nivå og dermed ble det en ny utfordring på meg. Jeg visste at Moss både hadde vunnet cup og serie, men ellers hadde jeg bare sett noen kamper av dem på TV. 

Hvis noen hadde sagt til deg den gangen at om 10 år ville du fortsatt spille i MFK og være kaptein. Hvordan hadde du reagert på det?
– Om noen hadde sagt det hadde jeg nok blitt litt overrasket men også stolt som bare det, men samtidig tenkt at man da hadde vært i 1. Divisjon eller lengre opp i systemet.

Hjemme mot Hønefoss denne sesongen. Sier det deg noe?  Fortell! TV-sendt kamp. Arne Scheie var kommentator. Du startet kampen med draktnummer 11, men måtte bytte til 23 i starten av 1. omgang. Hva var greia der?
– Jeg liker å spille mot Hønefoss, det har blitt to mål for meg i hver kamp jeg har spilt mot dem! Denne kampen var veldig spesiell for meg. Direktesendt på tv og jeg får mine første mål for Moss.

Presset letter fra skuldrene mine etter et par kamper uten mål. Det første målet var et mønsterangrep, Vidalon finner Christer Jensen i bakrommet som igjen slår inn på meg på første som jeg avslutter med et vakkert hodestøt i bue over keeper og i lengste hjørnet. Champagnefotball ble vel nevnt i TV-sendingen.
Det med draktnummeret husker jeg ikke så mye av faktisk men ble vel skrevet feil nummer på lista før kamp. Husker ikke hvem som hadde ansvaret for det.

Det året du kom til MFK var en spesielt år. Vi lå den gangen i daværende Adeccoligaen (OBOS-ligaen i dag) og høsten 2009 var økonomisk tøff for klubben og jobbet hardt for å få på plass en ny stadion.
– Det ble mye utskiftninger på en gang og økonomien hadde begynt å bli veldig skrantende. Ny stadion var på agendaen, men ble aldri en realitet. Det er aldri noe godt tegn for en fotballklubb og det ble ikke det for oss heller og dermed måtte vi ta den tunge veien ned i 2. Divisjon.

Etter nedrykket og klubben skulle opp. Ny trener inn på Melløs med Tor Thodesen. En mann som hadde hatt bra suksess med Sandefjord noen år før. Klubben skulle opp, men igjen. Økonomi. Igjen skyldte klubben mye penger. Spillere og ledere fikk ikke lønn. Hva var forskjellen på denne krisen kontra den vi hadde i 2009?
Krisen i 2012 var enda tøffere en 2009. Det gikk så langt som ca 5-6 måneder uten lønn i 2012 og da skjønner en at det blir fort uro både på og utenfor banen.

Vi gikk inn i 2013 med en ny hovedtrener. Thodesen og MFK skilte lag og inn kom dansken Michael Frank som hadde ledet Follo til opprykk som caretaker sesongen før. Veldig mange spillere forlot klubben, vi tapte veldig mange kamper i oppkjøringen. Vi tapte borte mot Askim. Askim av alle. Vi slet ikke bare med å få tak i gode nok spillere, men riktignok spillere generelt.
Hvordan var det å stå midt oppe i alt dette?

– I 2013 prøvde man på en ny start. Ny trener og mer ballbesittende stil. Igjen er økonomi gjeldende. Vi mister mange spillere og har egentlig ikke midler til å få inn spillere som kan erstatte.
Det blir mye ungt. 15 og 16 åringer som spilte fast uten riktig utviklingskurve og læring. Det ble noen tøffe tap for oss som lag, både før og under sesongen. Hjemmekampen 0-5 hjemme mot Førde og 4-0 tapet borte mot Østsiden. Det var blytungt i den perioden. En ga alt. En prøvde og prøvde, men vi struttet ikke med selvtillit. Igjen så vet man at dersom man kommer seg igjennom disse periodene er strevet verdt det.

Bunnen var nådd på borte mot Østsiden den sommeren. Michael Frank ble erstattet med greyhound Arne Erlandsen. Hva var den umiddelbare effekten Erlandsen ga dere?
– Arne Erlandsen kom inn med en enkel stil det var lett å få alle. Alle ble trygge på hva en skulle gjøre og hva som kom til å skje i neste trekk. Arne hadde en selvsikkerhet som smittet over på spillerne og som fungerte veldig bra i den negative trenden vi var inne i den gangen.


Denne sesongen var som natt og dag. Selvsagt hjalp det med hjelp fra Spania og et par gode signeringer, men tenk at den 9. plassen vi tok det året var  beste plassering i ligaen etter nedrykket?
– Med Arne på plass fikk vi inn 5-6 nye spillere med kvalitet. Da skjønner man at det fort blir lettere og vinne fotballkamper. Igjen, økonomien har en stor påvirkning.

Gutta fra Spania tok et år til. Det samme valgte Erlandsen, men rundt deg var det usikkert. Hva skjedde egentlig før du signerte før 2014 sesongen. Hvor langt unna var du å ikke bli med videre eller var ikke så dramatisk som enkelte skulle ha det til?
– I 2014 signerte jeg vel ikke før i februar. Det gikk noen løse rykter om Bodø/Glimt og Sarpsborg 08 og det var litt interesse der, men det var aldri noe fare for at jeg ikke skulle fortsette. Så var egentlig ikke noe dramatikk og melde om.

Vi hadde to gode sesonger i henholdsvis 2014 og 2015. 3. plass og 2. plass i 2. divisjon, før vi i 2016 gikk på trynet da serien skulle legges om. Kan du legge ord på denne perioden. Fra to sesonger hvor mye gikk på skinner til  at alt gikk helt i dass?
2014 og 2015 var to sesonger som gikk veldig bra. Vi utviklet oss sakte men sikkert, fikk satt en godt blandet gruppe som harmonerte bra. Økonomien stabiliserte seg noe i forhold til årene før og vi følte at vi var på rett vei mot et opprykk.

2016 ble litt rotete med henting av spillere tett opp mot overgangsvinduet ble stengt. Det skapte uro og splid i gruppedynamikken og man var ikke like samlet som årene før. I en vanlig sesong får man en dårlig plassering, men med det nye divisjonssystemet blir det et utenkelig nedrykk til 3. Divisjon.

Vi fikk en ny start i 2017. En etterlengtet frisk og ny start. Her skulle det gjøres ting være gjennomført. Vi hadde to kamper med over 2000 tilskuere denne sesongen i 3. divisjon. Du ble toppscorer, vi fikk vårt første opprykk siden 1997.
– Dette var året vi skulle ta lærdom fra året før. Vi måtte hente de rette spillerne og da tenker jeg ikke bare på fotballferdigheter, men riktige personer med gode holdninger. Det var hovedfokus for igjen å bygge en harmonisk gruppe der alle jobber sammen mot samme mål. Vi jobbet også mye med imaget vårt som klubb ut mot byen vår. Det ga oss resultater!
Jeg har aldri følt så mye støtte og oppbakking fra mannen i gaten som i 2017.Folk begynte virkelig å bry seg om klubben sin og var stolte. Vi gav dem gode resultater og opphevelser, de gav oss full støtte. Hele byen og klubben spilte endelig god fotball sammen!

Det hele ble kronet med et opprykk. Min beste sesong i Moss. Hittil! Både rent målpoengmessig, men ikke minst den glødende optimismen som var i anmarsj. Når man har strevet i mange år og da se at hardt arbeid og viljen til å ikke gi seg lønner seg, er litt euforisk. Det kan man se på innslaget fra opprykksfesten på Øre Villa Kro. Dette betydde ekstremt mye for oss som har vært med på en lang reise.

Oppturen tok vi med oss videre inn i neste sesong. Vi bedt godt fra oss. Trakk mye folk og byen snakket positivt og opp MFK for første gang på veldig lenge. Det å ha vært med på alt av motgang for så få et opprykk og alt dette?
Året etter i 2018 ble en grei sesong. Vi bedt godt fra oss som nyopprykket lag. Avslutningen på året ble veldig turbulent.

Igjen feller vi oss selv. Alt det bra som hadde blitt bygget opp ble revet ned på en helg i oktober samme år. Kan vi se mye av bråket og uroen som har vært i og rundt klubben kommer av det som ble gjort den helgen i oktober 2018?
– Det ble mye støy og negativitet i klubben og utad i media. Vi som spillergruppe følte at alt vi har vært med på. Det flotte vi bygde opp, falt ut av hendene våre og smuldret opp. Det ble en stor utladning hvor vi satt igjen med en stor tomhetsfølelse.
Etter det verste støyet hadde lagt seg var det bare å reboote, og starte på nytt igjen. En ny start er ikke noe nytt for min del i klubben, så jeg så bare på det som nok en ny utfordring.

Jeg vet ikke hvordan det var for deg, men for meg var 2019 et stort vakuum. Jeg merket at mange slet med motivasjonen etter bråket som hadde vært på tampen av forrige sesong. Hvordan opplevde du tiden etter bråket?
– 2019 ble en sesong midt på tre. Vi fikk inn mange nye spillere. Det tar tid for å bli stabile og gode som lag over tid. Vi leverte noen topp prestasjoner og ditto bunn noteringer.

Foto: UkjentVi fikk likevel ei litta gulrot. 0-1 borte mot FFK. Beskriv den følelsen etter kampen.
Seieren mot FFK var en stor gulrot og smakt utrolig godt! Vi vant bortebanen. På deres hjemmebane. I tillegg ødelegge opprykket for dem, er det beste jeg har opplevd på en fotballbane!

2020 kan oppsummeres som bånn i bøtta. Skuffelser på rekke og rad. Du har re-signert igjen. Takk for det! Hvordan skal vi bli bedre i 2021 enn i det som ble levert i 2020?
– 2020-sesongen eller Covid-sesongen har vært meget spesiell og vanskelig. Det er nok i hovedsak derfor jeg var så tidlig ute med å re-signere. Jeg kan ikke avslutte MFK-karrieren min på bunn. Jeg skal bli bedre, og jeg forventer å krever at resten skal være en bedre utgave av seg selv, både på banen og i klubben generelt!

Hva er den største forskjellen på MFK den gangen ble signert til pr dags dato?
– Største forskjellen per i dag kontra når jeg kom, er at det var et mer profesjonelt opplegg med trening to ganger daglig og et klubbhus man kunne bruke tid i og oppholde seg i. Sånn sett vil et nytt klubbhus være veldig fint å få på plass. Da kan man begynne et steg i riktig retning mot å bygge klubben sterkere og mer imøtekommende for alle.

Som sesongene gikk unna, så endret din posisjon på banen seg. Du gikk fra spydspiss spiss til falle mer tilbake i banen. Fra tidligere var du ikke så veldig glad for å spille ute av posisjon. Hvordan angrep du denne utfordringen med at du fikk en annen rolle i laget?
– Jeg tror det er naturlig for mange å ville ta del i spillet, jo eldre man blir. Ikke bare det å være siste mann på kula når den sitter i nettet, men heller den som styrer og organiserer og er delaktig for at det skal komme et mål. Det har i hvert fall blitt slik for meg, selv om det fortsatt er gøy med mål.

Du har faktisk spilt alle posisjoner som kan spilles i MFK. Er ikke det litt gøy å ha med seg når en gang skal gi seg?
– Jeg har faktisk spilt i alle posisjoner for klubben, som er morsomt å tenke på. Er det mange som har gjort det før? Gøy å ta med seg den dagen man gir seg.

Du har sikret deg en plass på MFK-veggen og er med å fronter veggen sammen med en rekke andre personer fra klubben. Hvor mye betyr MFK og Moss som by for deg?
– Skulle bare mangle at jeg er med på veggen. Jeg har i tillegg lagt ned mange timer med dugnad i huset pga at jeg vil det skal bli en realitet av det. Jeg husker hvor viktig det var med et samlingspunkt den gangen jeg kom til klubben, og hvor stor betydning det kan ha for å styrke klubben i en litt vanskelig periode. MFK har vært og er en stor del av livet mitt, utallige timer på Melløs og bortekamper, der det har vært både oppturer og nedturer, slik som livet forøvrig. Man jobber på både i tykt og tynt.

Du har holdt ut med oss på tribunen. Hva er ditt inntrykk av oss og hva betyr vi for dere som spillere og klubben generelt?
– Dere har betydd ekstremt mye for oss spillerne. Makan til engasjement skal man lete lenge etter. Dere gjør det å være fotballspillere til noe mye mer innholdsrikt med alle følelser i sving, både positive og negative ytringer. Tenkt hvor kjedelig og tomt det hadde vært uten dere! Med så mye motgang og likevel prestere på deres nivå er helt utrolig. Ta årets sesong som eksempel. Vi leverer langt under pari, mens dere er oppe å nikker på Europacup-spill. Stor takk for støtten på banen og hjelpen med å engasjere folk rundt klubben. Fortsett den gode trenden og jeg forventer at dere leverer samme nivå i sesongen som kommer!

Har du en oppfordring til alle der hjemme som er glad i Moss og MFK?
– Til slutt vil jeg bare si til de av dere som ikke har rukket å sikre seg plass på veggen enda, det er god plass. Sikre deg en plass og bli med på starten av en ny opptur med MFK. Det vil sikkert bli noen nedturer og oppturer på veien men slik er fotballen og det er det som er litt magisk med det hele. Uten motstand vil en ikke kunne nyte suksess. 

Foto: Joakim Bekkåsen