Bli kjent med Shaun Constable – Vi spilte bra angrepsfotball i 4-3-3

Da Shaun Constable ble presentert som ny MFK-trener var det mange som lurte på. Hvem er dette? Jeg har vært så heldig å få tatt en prat med han.

Det er en entusiastisk Shaun Constable som tar meg imot på klubbkontoret på Melløs. Vi finner plass ved møtebordet under bilder fra stolte tider.  – Treningen i dag var bra. Gutta var skikkelig på. Det er en fryd å være trener når spillerne responderer slik. Praten går mens han heller seg en kaffe. Jeg drar opp notatblokka og spør det vi supportere har lurt på en stund nå: Hvem er Shaun Constable?

Shaun kom til verden i Kent utenfor London i en familie med irsk mor og far fra London. For dere som lurer på navnet hans: Ja, han flirer over dobbeltbetydningen Constable har. Det er tydelig han har fått den et par ganger før. Han vokste opp i en fotballgal familie med faren David som har hatt stor betydning for han som person og fotballperson. I tillegg var også hans onkel Bob Constable en god fotballspiller som spilte for Maidstone United i mange år.

Veien videre for familien gikk til byen Great Thorington i fylket Devon i sørvest England.
– Et vakkert sted, men et vanskelig sted å bli god fotballspiller på. Det er avstander der og dette var før dagens speidere forteller Shaun. Det er en varme i blikk og ansikt når han forteller om denne tiden.
– Det formet meg som fotballspiller. Jeg spilte faktisk sammen med faren min og broren min! Pappa var en tøff fotballspiller. Old school, men en fin mann. Han er helten min. Hvor var jeg…jo. Vi spilte for klubben Dawlish Town. Det var tilsvarende nivå 7 i dag vel, og jeg fikk et gult kort. Jeg ba dommeren dobbeltsjekke han ga det til riktig Constable. Dommeren svarte Å? Er det flere av dere? Jeg pekte bort på pappa og dommeren sa: Hvis det er faren din skal du få slippe det gule. Du har større utfordringer. Pappa ble så sur og ga han tyn hele kampen, humrer han.

Vi snakker videre om smått og stort. Det er tydelig vår nye trener har gått stegene i fotballen. Ting har ikke kommet gratis. Det fortelles om seige bortekamper, overvann på banen og tøffe taklinger.  Så tøff at han skadet seg skikkelig og var utenfor fotballen i 3 år. Det var da de første tankene om å bli trener dukket opp, men han kom tilbake på banen. Først igjennom universitetsfotballen hvor han blant annet representerte United Kingdom i World Student games i 1993 i Buffalo.
– Vi møtte noen svært gode spillere. Jeg husker vi ble trent av Les Reed. En trener som har jobbet med talentutvikling i det engelske forbundet i mange år, senere ble han også teknisk direktør i Southampton. Vi ble nummer 4, bak Tyskland. Jeg aner en liten irritasjon i stemmen til Shaun. – Det var ikke gøy å misse på medalje. Enda mer mot Tyskland. I det minste røk vi ikke på straffer mot dem.

Veien  videre etter universitet gikk inn i fotballen som spiller i Hallifax Town og etter hvert innom Altrincham FC. Der fikk han gleden av å score på Ian Walker i Tottenham-buret. I FA cupens 3 runde i 1995. Dessverre ble målet avblåst pga feilkast av alle ting.
– Noen ganger blir du robbet i fotballen, sånn er det bare.

Etter noen år rundt omkring i fotballen ble han ved en tilfeldighet trener i Leeds i 1999. Leeds var på topp da og herjet i Europa. – Det var gøy. Klubben fløt på en bølge. Fantastiske spillere. Troen på det vi gjordet var fantastisk. I med at jeg var i akademiet drev jeg med scouting og trening av talentene i klubben. Det var mye gode gutter der. Husker gutter som Aaron Lennon, Fabian Delph, Oliver McBurnie. Det var en fantastisk treningsmentalitet i Leeds. Jeg lærte utrolig mye hvordan engasjement og mentalitet og hvordan dette kan læres. Særlig når hele klubben har en råd trød i alt de gjør. Jeg lærte noe av det viktigste jeg bruker i dag: kan du lære barn, så klarer du å lære voksne også.

Turen gikk med tiden videre til Stoke og deres akademi.
– Det var et steg ned, sukker Shaun. I Leeds var ting så gjennomført og proft. I Stoke lå de langt bak.  Det tok tid, men vi fikk disiplin i guttene. Jeg ble etter hvert tilbudt å få ansvaret for Stoke U-16, men på den tiden hadde jeg allerede vært litt i Norge i forbindelse med fotballskolene til Ian Burchnall. Hvis det er det noe skader har lært meg er det å ta sjansen når den kommer. Jeg har ikke en spiller-cv som gir meg gratissjanser som mange andre managere. Får du en mulighet i livet: ta den!

Veien til Norge gikk til Ørn Horten. Der jobbet han som spillerutvikler og ble etter hvert hentet til Sandefjord. Det var naturlig nok noen kulturkrasjer i nytt land.
– Prisen på en halvliter skremmer en engelskmann, flirer Shaun. Jeg lærte og hvordan jeg skal gi tilbakemelding i Norge. En kan ikke sette skapet på plass på samme måte her. Det er viktig å tilpasse seg etter kulturen hvor du er.
Videre forteller Shaun om den nesten vanvittig besettelsen nordmenn har av engelsk fotball.
– Det slår meg at nordmenn er utrolig fascinert av engelske fotball, men litt for lite av sin egen fotballkultur. Det syntes jeg er leit.  Jeg har hatt flere diskusjoner med nordmenn som ikke ser hvilket bra nivå mye av norsk fotball faktisk har. Jeg syntes folk skal være stolte av byen og laget sitt!

– I Sandefjord lærte jeg mye av Lars Bohinen. Fin fyr med fin mentalitet. Han fikk mye ut av laget og ressursene. Vi mistet viktige spillere, men ga ikke opp. Han har den riktige innstillingen som trener. Se og finn løsninger og samtidig være hard om noen setter seg over klubben. Da er det rett ut. Ingen er over fellesskapet til en fotballklubb.

Etter 7 år i Sandefjord dro jeg videre til Östersunds FK. Ian Burchnall var trener der og ville ha meg med. Det var et steg opp. Treningskulturen var fantastisk bra. Det de hadde fått til på kort tid der er utrolig og det satt i spillerne også. Det var utrolig fascinerende også hvordan mange av disse spillerne hadde blitt avskiltet men plutselig fått det til på høyt nivå i Östersund. Klubben har gjort mye riktig både med rekruttering og hvordan de jobber med spillerne. Måten det laget klarte å slå om mentalt på imponerte meg veldig. Shaun er tydelig begeistret og prater på inn og utpust. Det er tydelig dette treffer han: å få mye ut av det en klubb har.

Veien videre gikk til Brommapojkarna. Jerry Månssons klubb i Sverige. En stor breddeklubb som har vært oppe på toppnivå, men nå er på nivå 3. Kjell Jonevret var trener og som hadde ønsket å ansette Shaun i Viking tidligere. Da Jonevret trakk som trener ble det opprykk for Shaun til hovedtrener.

Hvordan var det å bli hovedtrener i godt voksen alder?
– Det var en gradvis prosess som skjedde i meg over flere år. At det ble i Brommapojkarna tror jeg var tilfeldig. Jeg har likt å jobbe med talent, men klart når en har fått feedback av seniorspillere opp igjennom at du bør prøve deg som hovedtrener. Det går jo inn på en. Jeg hadde tilbudet når jeg var i Ørn-Horten, men det ble jobb i Sandefjord isteden. Tanken modnet i meg. Jeg tror det ville skjedd en gang uansett.

Som PostNord-ligaen er Svensk 1. divisjon delt opp i to avdelinger og de er beintøffe. – Vi misset i kvaliken til opprykk på straffer mot Trelleborg. Det var tøft. Så nært, men så fjernt sier en tydelig preget Shaun. Fotballen er sånn. Vi spilte bra angrepsfotball i vår 4-3-3, og forsvarte oss i en 4-4-2.
Vi hadde et bra målsnitt og en ung stall.  Jeg er stolt av resultatene vi fikk til, men jeg og styret var dessverre ikke enig om veien videre.

Hvordan søkte du jobben i Moss? 
– Jeg så jobben var ledig og la inn en søknad med en presentasjon med hvordan jeg ledet laget i Brommapojkarna. Jeg følte jeg klarte presentere ideen min bra. Det var en utrolig tøff intervjurunde.  Sportssjef Thomas Myhre har kommet inn på kontoret på Melløs. Fotball er ingen 8-16 jobb mens jeg har pratet med Shaun har han booket en treningskamp, før han bekrefter Shauns tanker om intervjurunden. 
– Vi hadde flere kandidater på blokka som gradvis ble færre. I runde 2 kjørte vi personlighetstest og ga kandidatene et scenario som var følgende: Vi taper 0-4 mot VIF 2. Hvordan løser du treningsuka inn mot hjemmekamp mot Alta?

– Det var utrolig tøft intervju, istemmer Shaun.

Det er tydelig at Shaun og Thomas har god dialog. Det bekrefter de i måten de jobber inn mot det sportslige. Ingen spiller kommer inn her om vi ikke er enige begge to, sier Thomas. Fokuset er å bygge en stall innenfor de rammene vi har. Vi må være edruelige økonomisk. Kun sånn bygger vi noe for fremtiden, forteller sportssjef Myhre krystallklar på.

Hva slags trener får vi i deg Shaun?
– Jeg er tro mot systemet, men skjønner og når systemet må endres. Jeg liker offensiv fotball. Vil ha mål, vil begeistre. Jeg ser mye talent ute på den treningsbanen. Jeg ser et kjempepotensial i denne klubben! 
Hva blir din utfordring da?
– Det å holde temperament og stemme nede på sidelinja under kamp. Jeg er alltid på beina under kamp. Prater og er på. Jeg har ikke blitt vist bort ennå, men plutselig sier en noe feil flirer Shaun.

Humør og vilje er det i hvert fall ikke noe i veien med.  Klokken nærmer seg 23.00 og vi takker for praten. Guttene på kontoret har enda litt arbeid å gjøre før de tar kvelden. Det er tydelig det ikke spares på arbeidet før seriestart.