*Til info er skribenten medlem i Kråkevingens styre og Moss FKs mediegruppe.
Blåmandag
Jeg vet denne blir lang. Det er mine ord og ikke kopiert fra noen andre. Men jeg ønsker å ta deg med på en reise i selvutvikling og utvikling av Moss FK som produkt. Jeg vet dette blir mye meg i et felleskap, men bær med meg. Dette er mine følelser som må ut og dette er dypt personlig.
Det har kokt på sosiale medier rundt Moss FK på et negativ sett. Før man skal peke finger og skylde på noen håper jeg du vil ta deg tid til å lese hva jeg har å si. Jeg har valgt å være stille og samle litt tråder før jeg skulle skrive denne teksten. For selv om jeg har vært ganske beinhard MFK fan i 26 år er jeg relativt fersk inne i styre og stell i Kråkevingen formelt sett. Det hele startet egentlig med en teamsamtale med et annet styremedlem i Kråkevingen under lockdown. Vi var begge miserable og triste. Hadde ikke jobb å gå til pga samfunnssituasjon og kjeda oss. Det som dro oss sammen var MFK. Uten MFK hadde vi nok aldri møttes heller. Men uansett. Det ble en slags sesong til slutt og det ble spurt om noen kunne ta noen bilder under kampen for å forsøke å gi mer innhold på sosiale medier til folk. Sånn at de ikke mistet MFK i hjertet og sinn på en måte. Der kom jeg inn da. Som han fyren som aldri hadde tatt bilder på en fotballkamp før. Men jeg hadde kamera og stilte mot Eidsvoll Turn. Det ble ikke så mange fine bilder i den kampen. Det ble ikke det. Ikke neste heller i for seg. Men. Jeg var i gang med noe som etter hvert ga meg en enorm mestringsfølelse i en følelse av håpløshet i samfunnet på den tiden. For selv om jeg ikke kunne bytte side av banen for å ta foto pga smittefare, eller å gå og prate med folk på tribunen følte jeg meg enormt privilegert. Ikke bare for å være på fotballkamp når resten av samfunnet ikke kunne, men jeg følte jeg bidro med noe mot den klubben jeg er så utrolig glad i. Kvaliteten på bildene tok seg opp etter hvert og klubb og supporterklubb hadde plutselig noe å publisere og lage noe innhold med i en vanskelig situasjon.
Etter hvert så skjønte jeg faktisk hvor viktig nettopp slik innholdsproduksjon er for å bli synlig på sosiale medier. Jeg som mental gubbealder på dobbel levealder har egentlig hatet sånn, men jeg fikk en wow-følelse av at det jeg var en liten del av fikk så mye trafikk som det faktisk gjorde. Igjen fikk jeg en enorm selvtillit av dette. Det bare motiverte meg videre på å bli enda bedre på å ta sportsfoto og faktisk løfte produktet jeg ga fra meg til klubb og supporterklubb. For her skulle alle få. For sammen fremmer vi Moss FK.
Uansett var det ikke vanskelig å si nei når jeg ble spurt av klubben å ta bilder en sesong til. Jeg var som sagt jævlig stolt og det ga meg noe å bidra til klubben i mitt hjerte jeg aldri egentlig hadde følt på før.
Paraelt med dette blir jeg formelt valgt inn i Kråkevingens styre og med dette går mer inn i mediateamet til Kråkevingen. Igjen. Ting er gøy når det gir deg noe. Lønna var noen biter pizza på årsmøtet og et sesongkort som ble knapt brukt fordi du faktisk var på «jobb» kampdag. Og så skulle vi etter hvert plutselig få en sesong som gikk så bra at vi rykket opp. De treffene mye av bildene ga oss på sosiale medier viste en sak. Og bildene? De ble jaggu bra etter hvert de. Moss FK var tilbake og mente alvor. På banen og supporterne var på for å fremme klubb utenfor og. Her tror jeg rett og slett ikke folk skjønner hvor ville treff vi plutselig fikk. Moss FK var synlige igjen. Når sportslig suksess ga publikum, da kom treffene og folk fikk øynene opp for MFK. Vi var glemt av en generasjon, men nå var MFK på alvor tilbake.
Nå skal jeg innrømme noe som egentlig er jævlig flaut for en relativt hard MFK patriot. Etter opprykksesongen vurderte jeg å gi meg. Stresset. Alt for mye på jobb, mange timer dugnad og den sinsyke kampen mot Vard barberte nok bort noen leveår. Jeg var mentalt sliten av timene MFK tok. En kampdag kunne vare fra 3 timer før avspark til 3 timer etter. Det var og er faktisk mye jobb å drifte supporterklubb å dra i gang dugnadsarbeide med få som faktisk stiller. Men de samme stilte opp for å gi farge på Melløs. Gang på gang. Men jeg kunne ikke svikte klubben når vi endelig var oppe i toppfotballen. Klart jeg stile en sesong til. Lønna for arbeidet hadde økt til pizzabiter på årsmøtet og noen pølser og vaffel i løpet av sesongen. Jeg tror det sneik seg inn en brus der og,men er ikke sikker. Hadde man gjort det for pengene hadde en gitt seg for lenge siden.
Og det er derfor det er litt ekstra vondt at det går en kule varmt i dag. For de som har stått på stand og solgt 1 skjerf mot Fløya i PostNord-ligaen når tilskuertallet nok ikke var 200 en gang og MFK nesten driter seg ut er det kjedelig å få beskjeder som i dag. Hvor var MFK på å kanskje sikre seg noen royalities da? Statusen til MFK i byen a? Man ga flatt faen. Og det var smart. For statusen var lav den. Meget lav.
Men hva er det egentlig vi snakker om her? Moss FK ønsker nok en slags royaltyavtale med Kråkevingen for bruk av logoen til MFK som klubben ikke har patentert. Nå er ikke jeg jurist og skal ikke ta den juridiske diskusjonen her, men det må være lov å lure på hvorfor dette kommer nå? Kråkevingen som har tatt all finansiell risiko på å fargelegge Moss by og tribunen i alle år skal nå få et juridisk problem for å fremme MFK i bybilde. Det ekstra triste med dette er at MFK ikke går på de aktørene som på nettet forsøker å tjene penger på MFK logoen og ikke bidrar noe tilbake til miljøet rundt MFK. For det gjør jo faktisk Kråkevingen. Honoraret for alle dugnadstimer er fortsatt 4 pizzabiter på årsmøtet og et sesongkort en får halvveis glede av. Alt overskudd går inn i billige borteturer for fans, barnas dag eller nye supportereffekter. Og bildene jeg har tatt har etter hvert blitt så gode at det ikke bare brukes på klubbens nettsider, men er spredt videre til ligaens samarbeidspartnere. Dette har jeg aldri blitt formelt spurt om, men har latt vær og laget en scene fordi jeg aldri i min villeste fantasi vil kreve noen penger eller kompensasjon for de bildene. Det løfter MFK og synligjør klubben. For det er det som har vært målet siden den teams samtalen over en øl i 2020. Løfte MFK.
Hvor var jeg?
Klubben var i realiteten langt unna all toppfotball og hadde nok med å holde hjula i gang. Det med å holde hjula i gang er noe alle som har vært rundt MFK vet kommer til å være en evig dans. Men det andre a? Er det noe mossingene er flinke til er det å bli negative raskt. Der har man skutt seg totalt i foten i dag. En sak er hva det jevne mossing mener som avkapper all positivet som er skapt etter år med rot på Melløs. Slikt får meg til å tenke på ordtaket: «tillit bygger du i centimeter og river i meter». Det er dessverre Moss FK i et nøtteskall. Hver gang vi er litt oppe igjen etter stygge intriger og nedrykk med påfølgende økonomisk rot har den klubben jeg er så glad i en rar evne til å gjøre det vanskelig for seg selv. Nok en gang er det noen som ønsker å finne opp hjulet på nytt.
En sak er hva den lokale mossing sier og mener her. Det PR marerittet Moss Fotballklubb har laget for seg selv er faktisk godt gjort. Jeg ble kontaktet på jobb i dag av fans fra andre lag som lurte på hva det er som postes på Kråkevingen!? Jeg kan bare bekrefte som styremedlem at det ble signalisert at vi i forrige sesong ikke var ønsket med bod på Melløs og at standen foran hovedtribunen ikke er populær. Ta et søk på Twitter eller X som en annen kaller det. Søk på Moss FK og gråt. Det er karakterdrap av klubben som river ned det arbeidet vi i Kråkevingen har gjort på mediet fotballfolk bruker. Av fotballfolk. For fotballfolk. Ikke karrierefolk som er ute av MFK om x år. Så kan en diskutere jussen. Men la oss kalle en spade for en spade. Fremgangsmåten er kjedelig og unødvendig.
Den følelsen av ganske mange hundre timer arbeid rives bort er ganske brutal. Fra å bli likt og være underdogen som kom opp blakke og karret seg fast er ordene mot MFK stygge i dag. En spør seg om de lange dagene kampdag er verdt det rett og slett!? Gidde en 12 timers dag for dette og en klubb som faktisk ikke skjønner signalet den sender ut her. En pisser ikke bare på dagens styre i Kråkevingen, men også tidligere styrer som har trykket opp supporterutstyr for å lage litt leven rundt Moss Fotballklubb. At dagens ledelse i Mfk ikke ser den verdien Kråkevingen medlemmer har bidratt med i alle de tunge årene er ikke annet enn fryktelig trist. Dette er takka. En sak er sikkert. Det motiverer ikke. Og så det er sagt. Det er en grunn til at det ble bedre bilder med suksessen. FARGER PÅ TRIBUNEN. Hvor de kom fra kan vi diskutere en annen dag.
En sidefaktor her som må nevnes er jo at når faktisk MFK skulle lage sitt eget supporterutstyr måtte de gå til en i supporterklubben for å få digital vector fil av egen logo for produksjon. Jeg syntes det sier sitt om fokuset til hvem som har produsert supporterutstyr og hvem som har hatt nok med å drive klubb de siste årene.
Så uansett hvordan dette ender er det et eksempel på hvordan ikke gå frem. Hadde vi vært en stor klubb med bra omsetning er saken en ganske annen. Men det er vi ikke. Det er kort vei mellom supporter og klubb i MFK.
Det fremstøtet MFK gjør i dag er smålig og unødvendig mot en supporterklubb som bidrar med mer enn den tar fra felleskapet Moss Fotballklubb.
Jeg har vært stille i hele dag når det er kokt. Men nå har jeg sagt mitt. Takk for at du gadd å lese. Det ble langt, men dette måtte sies. Det gjør vondt, men måtte sies. Dette er en uklok strategi av MFK som vi ikke trenger i oppkjøringen mot en beinhard Obos-sesong. Men det var ikke fansen som kastet hansken.
Og om det ikke var åpenbart allerede. Jeg trekker meg herved fra Moss FKs mediegruppe og avventer om jeg skal trekke tillatelse av bruk av mine bilder.
Om du har orket å lese hele sier jeg takk. Jeg hadde behovet for å lufte huet etter en kjedelig dag som supporter.
Christian Thuesen
