Vi vil alltid fly høyast!
Juli 1999. Det er den 14. kampen i Tippeligaen for Kællane!
Vi får besøk av Rosenborg og det er familieduellen alle snakker om. Nils Arne møter sin sønn, Knut Torbjørn.
Regnet har hølja ned, matta er blytung og mange ferielystne trøndere har tatt turen for å vinne kampen på tribunen. Men et fullsatt Melløs knuser Kjernens desperate forsøk på å overdøve Østfolds stolthet.
Tommy Sylte header oss i ledning etter bare noen minutter og i pausa var jeg som mange barn under ståtribunen og finner en 500 lapp vi svei av i kiosken!
Sånne minner glemmer man aldri! Vi tapte kampen 1-4, men som 11 åring gikk det fort over når man får nok en pølse i vaffel på vei ut porten!
Er man et “Petrol head” som meg, så skulle man ikke tru at fotball, og kanskje ikke lokalfotballen, brant såpass bra inni meg.
Men etter mange år på Melløs med opp og nedturer, så følte jeg at jeg måtte prøve å bidra mer.
I 2013 jobbet jeg tett opp mot marked i klubben og i 2014 ble jeg medlem av styret. En ekstremt tung tid der Thomas (Thorkildsen) og jeg hadde mange timer på telefon, på Melløs og hos sponsorer.
Vi ryddet opp i kreditorer, serverte pølse i vaffel, var sponsor og rydda etter kamp. Jeg fikk være med på en del av en ryddejobb som gjorde at vi igjen kunne se lyset i tunnelen! En ryddejobb mange har jobbet med før meg og etter meg.
Det jeg gleder meg mest over nå om dagen er at denne ryddejobben er i ferd med å bli framtidsrettet og ikke bare brannslukking. Nå skal vi opp og frem!
Når folk spør meg hvilket lag jeg heier på, så sier jeg MFK. Men så sier de: Jaja, men hvilket engelsk lag?
Da forklarer jeg dem at jeg er en Liverpool-supporter, men hadde Liverpool besøkt Melløs, så hadde jeg stått å hoppa på ståtribunen ikledd svart og gult!
Stiller man seg det spørsmålet, så er vi svarte og gule til beinet!
Mitt største ønske for Moss som by er at vi igjen står som sild i tønne på Melløs. Vi skal fylle kroa, restauranter og gågata skal være stappfull før kamp. Moss Kommune skal heise svart og gult flagg når det er kamp på Melløs.
Vi skal stå i kø for å komme inn portene og helst ikke rekke ut i 2.omgang fra kiosken før vi scorer mål! Helst på et langskudd som blir klemt opp i krøsset. Det er alltid plass i krøsset!
Følelsen av å ta tak i naboen og gi han en bamseklem i affekt av glede for å score på overtid, for så å gå videre i cupen!
Fotball er kultur og fotballkulturen har vi i Moss, vi må bare finne den frem i igjen!
Jeg er såpass svart og gul at jeg er far til Kråka. MFK’s yndlings maskot, som går med nebbet høyt. Han ble hente til Melløs som en liten Kinesisk fugl og har nå fast plass på sidelinjen til barnas store glede.
Kråka er en viktig gledesspreder til store og små, ei kråke som aldri mister trua.
Nå er det kamp mot Vålerenga som gjelder og den skal vi ta! Østfolds stolthet møter Oslos stolthet. Det kommer til å bli 90 minutter med knallharde dueller, men det skal vi ta.
Vi skal tilbake der vi hører hjemme. Tilbake der hvor Melløs er et fort og folk takker pent nei til bursdager i helga, når Kællane spiller kamp på Melløs.
“Hei mossegutter, gå nå til kamp, Nitti minutter i svette og damp
Det skal vi klare. Ja, detta skal gå bra…
Mål skal vi ha – Mål skal vi ha
Svarte og gule og kra – kra – kra”
Heia Moss – heia Moss!
Eyvind Brynildsen