Dette er en artikkelserie om alle de fantastiske vi har i og rundt Kråkevingen. Hvor godt kjenner vi hverandre og hvordan fattet de interessen for Moss Fotballklubb. Neste ut er mangeårig økonomiansvarlig i Kråkevingen og en av Hammersborg-klanen, Alexander (alexhr).

Navn: Alexander Hammersborg Rådal

Alder: 35

Bosted: Halmstad

Moss ja, MFK, et lag jeg har fulgt nå i mange år. Første kampen jeg husker ordentlig var at jeg som Rådegutt var ballgutt mot særp (den gang det faktisk var Sarpsborg FK) i 1997, Kvisvik scora og farga ballen med rød flekk med det spraylakkerte håret, den ballen ville man ikke gi fra seg. Husker særpingane pep mot Kvisvik, at han hadde gått etter penga (!) det skulle snart bli vår tur.

Historien begynner litt før dette. Jeg er oppvokst i Saltnes i Råde, ikke så langt unna byen ved Glommas utløp. Familien er fra Mossedistriktet så det var den veien man havna fotballmessig, og en onkel ville ha meg med på sørover. Det var det ikke snakk om. De var jo ikke bedre enn Råde!

Det ble Moss med noen kamper gjennom 90-tallet i ny og ne da mamma tok meg med på Melløs. Mot slutten av 90-tallet ble det fler og fler kamper for det var jo moro å være på ståtribunen å høre på supporterne.
Naboen var også en av trenerne i klubben, så innimellom fikk man være med han på kamp, da ble jeg også med spillermøte før kamp og fikk hilst på laget.

Supporteren ble født når tante og onkel ble med i Vingen, og jeg fikk vært på første bortetur mot Stabæk i 2000. Da var det gjort! Vant resultattipset på bussen (ikke vunnet siden), hadde dog ikke trua, vi tapte 2-0. Ble medlemskap i Vingen etter kampen.

En annen opplevelse fra denne kampen, er at det er ikke bare å få med alle fra borteturer, i pausa mista vi en supporter til puben Onkel blaa i løpet av 2.omgang. Etter det jeg husker så ble han også taua inn av noen andre blå. Bussen gikk hjem uten.

Året etter startet vi borte mot Brann og jeg var med onkel på min første langtur, ble tap der også med 1-0, bussjåfør Z satte også bussen nesten fast i en bakgate i Bergen, men vi kom oss frem til Brann stadion hvor vi fikk plass på en asfaltflekk bak det ene målet. Husker ikke veldig mye fra den kampen, men var jo stort å være i Tippeligaen og møte Brann.

Det har vært mange opphevelser på hjemmebane og borteturer opp gjennom, noen opp-, men flest nedturer. Jeg  var der da vi gikk ned mot Stabæk i 2002. Vi måtte vinne, men tapte 7-2, tidlig sjælmål og utvisning på Julle gjorde det vanskelig, var der da vi gikk ned i 2010, var der da vi gikk ned i 2016, men var der også da vi gikk opp i 2017. Det har dessverre blitt langt mellom oppturene. Melløs er blitt stedet for 1,5 time med selvpining og pølse i vaffel, det er for spesielt interesserte og det er vi heldigvis flere om, men ikke så mange nå lenger.

Jeg var dessverre i Kongens klær da Jon André Fredriksen reddet plassen mot Aalesund i 2004, men høstsesongen i 2005 var fantastisk. Spesielt kampen mot Skeid borte denne høsten var fantastisk. En drøss av busser og Mossinger inn til Voldsløkka og fødselen til “Kom igjen Kællær” fra tribune til tribune.
Skulle bare tatt knekken på Sandefjord i siste seriekamp.

Borteturer har stort sett alltid vært det gøyeste, selv om resultatet sjelden har gått i vår favør. Det har alltids vært noen hendelser, og en del faste innslag. Pissepausene ved sykkelstativet på Ski stasjon, ræva til Benken, de kreative innslagene og gitaren til Lasse Dahl samt de galgenhumoristiske sanger om hvordan kampen hadde gått. Har blitt en og annen skremt bensinstasjonansatt opp gjennom årene også, når hele bølingen skal benytte seg av fasilitetene.

Andre gode minner man har fra tiden i Kråkevingen var å sitte på Aspmyra da Husøy knalla inn skuddet sitt borte mot Bodø/Glimt i 2007 og vi vant! Bilturen til sesongåpninga i 2008 mot Sandnes-Ulf med Undrer og Maiby++. Det var tur-kamp-retur og 95 mil på 24 timer. Den gamle Mazdaen til svigermor ble aldri den samme igjen og ble skrotet noen måneder senere.

Det har også vært noen karakterer på laget opp gjennom, Vidalon var en personlig favoritt. En kompromissløs franskmann, men ble litt soft når han fikk kapteinsbindet. Kreativiteten til Mo, det drivet han hadde med ballen. Tenk om han bare hadde kunnet avslutte også, men da hadde han ikke vært i Moss.
Tom Rei-rei-rei-rei-reidar ble for oss en kultfigur, scora også mot oss på straffe, men dansa for oss etter den kampen også.

Er mange å nevne, men også mange å glemme. Har sett litt av hvert gjennom svingdørene på Melløs de siste 20 årene. Straffene til Tangen og skudda til Jonne, Kjell og Dagfinn er fortsatt med som en stadig bleknende drøm i MFK-historien.

Har vært lite med oppturer det siste året, men beste bortetur de siste årene er nok når vi tok 3 poeng mot FFK i 2019 og drepte opprykkshåpet deres. Litt skadefryd ovenfor andre kommer godt med når det har det blir lenge mellom egne oppturer.

Så skal det sies at en er evig takknemlig for at man ble med i Vingen og ble supporter. Det har jo ført noe godt med seg også.

Nå er det 19 år siden vi var i Tippeligaen og 11 år siden vi spilte Adecco. Det er for lang tid. Moss er en by som burde hatt et lag blant de 30 beste i Norge, men engasjementet er ikke her lenger og det er jo stadige utfordringer og tilbakefall blant annet på økonomi.
Året i år blir vel som de foregående, vi skal ha en god dose flaks om vi ikke ligger i bunnen og kjemper mot nedrykket.

Man har jo funnet seg i at vi er der vi fortjener å være, men drømmer om at vi en eller annen gang skal spise PIV med de store igjen.