Vi trenger en toppklubb

Det er tre klubber i mitt hjerte

Det er tre klubber i mitt hjerte: Moderklubben Rygge, Leeds og Moss FK. Siden jeg som guttunge så Billy Bremner og Peter Lorimer herje i svarthvitt så var det ingen tvil, og etter at fattern tok meg med på MFK-kamper året før de rykket opp til øverste nivå for første gang så ble jeg hektet. På Melløs og ganske mange bortearenaer har det vært en herlig blanding av oppturer, ellevill jubel, fortvilelse og sorg. Med de tre nevnte klubbene skal ingen beskylde meg for å være medgangssupporter.

Fotballopplevelser

Mange toppklubber har besøkt lille Moss. Jeg har feiret 17. mai på Melløs med Kevin Keegan, Manfred Kaltz og de andre toppspillerne i HSV. For ikke å snakke om europacup med Bayern Munchen, Real Madrid og FC Magdeburg.

Eller treningskampen mot Sovjetunionens landslag hvor jeg fikk autografen til Oleg Blochin som like før var kåret til Europas beste spiller. Blochin spilte riktignok ikke, men satt på benken. Den unge bondesønnen fra Rygge kjente ham igjen fra bilder i Fotballrevyen, hoppet over gjerdet og fikk både signatur og et smil.

WestHam var også på besøk. Laget, som besto av blant annet keeper Mervin Day, Billy Bonds, Frank Lampard (senior) og mange andre vi ellers så på tippekampene på NRK, lå til og med på treningsleir i Rygge. Sammen med to cupfinaler og seriegullet i 87 er dette store fotballopplevelser som har blitt mulige fordi Moss FK har vært en klubb av betydning i Norge. Jeg må også nevne treningskampen mot Norges EM-lag. I tett snødrev feide kællane datidens utvalgte menn av banen!

Er det plass til Moss FK?

Nå er lenge til vi kan forvente internasjonalt besøk på Melløs. Fallet har vært stort og brutalt. Nå handler alt om å bygge klubb sten for sten, og en gradvis tilbakekomst til toppen hvor alt skjer uten at klubben brekker ryggen på nytt. Etter fjorårets katastroferesultater mener jeg årets sesong er et første trinn i trappa, selv om noen av resultatene er til å få enda gråere hår av (hvis det er mulig).

Med to Glomma-klubber jeg helst ikke vil nevne navnet på i toppdivisjonene så spør sikkert mange om det er plass til enda en klubb fra Østfold i toppfotballen. Selvsagt er det det. Hvorfor skal ikke byen med 50.000 innbyggere kunne komme tilbake til toppen? Se bare på Nordvestlandet hvor nabobyene Kristiansund, Molde og Ålesund alle har veletablerte toppklubber. De to førstnevnte byene er ikke i nærheten av Moss sin størrelse.

For at det skal skje så er det mange faktorer som må på plass. Næringsliv og befolkning må få trua på og ha lyst til å delta i fotballeventyret. Det tar lang tid å bygge tillit og omdømme, men bare sekunder å rasere forholdet. Sett fra utsiden ser det nå ut som at Thomas Myhre, Geir Hagnes og resten av klubben gjør en god jobb på dette området.

Vi trenger en toppklubb

I tillegg MÅ alle klubbene i storkommunen Moss enes om å samle seg om Moss FK som fotballfyrtårn. Alle klubbene i byen må finne ut at det faktisk er til fordel for alle at vi har en toppklubb vi kan være stolte av. Alle gamle fordommer må tømmes i dass og sendes til renseanlegget på Fuglevik.

Tenk hvor stas det er hvis vi i Rygge, Kambo, Ekholt eller ikke minst Sprint/Jeløy kan sørge for at vi utvikler en spiller som bidrar i Eliteserien eller 1. divisjon for Moss FK! I konkurransen med alle de andre fritidstibudene barn og ungdom har i dag så er det viktig at fotballen har gode lokale forbilder og er på et nivå som gjør det mulig å se toppfotball lokalt.

Toveis samarbeid

Det aller største ansvaret for at Moss samles til ett fotballrike har Moss FK selv. De må åpne døra til brakka for alle klubber, vise at de bryr seg om naboklubbene og få fram hva de kan tilby tilbake. For dette handler om et toveis samarbeid og ikke bare et ekteskap hvor den ene parten høster fordelene. Moss FK har kompetanse som kan brukes i naboklubbene, og spillere både på senior- og yngresnivå som kan bidra ute i de andre klubbene dersom de ikke akkurat nå holder nivået som skal til i Moss FK.

Lær av andre!

En trenger ikke være noen Einstein eller fredspriskandidat for å finne en modell alle klubber kan enes om. Det er nok å ta en studietur til en av de to ikke navngitte Glomma-klubbene hvor samarbeidet fungerer veldig bra. I alle klubber i Moss gjøres det en solid rekrutteringsjobb som resulterer i at det med jevne mellomrom dukker opp spennende talenter som havner på radaren til toppklubber. Nå er det dessverre altfor mange av disse talentene som forsvinner ut av Mossefotballen. Det må bli slutt på at disse spillerne drar til Borregaard og Værste.

Lengst mulig i moderklubben

Det er ganske tett mellom klubbene i Moss kommune, og dermed er terskelen for å skifte klubb internt i kommunen ganske lav. Som leder for Rygge IL Fotball opplever jeg at det stadig er spillere som går til naboklubber. Enten av naturlige årsaker som flytting eller ønsket om å spille fotball med bestevennene, men også fordi klubbene lokker dem til seg. Sistnevnte årsak er til stor irritasjon og unødvendig. Så fremt det ikke dreier seg om flytting eller andre praktiske årsaker mener jeg spillerne bør være i sine moderklubber lengst mulig. Dette bør også den «nye» klubben understreke overfor spilleren.

Kan ødelegge lag

Det er også en annen bakside med spillerforflytning i aldersbestemte lag. Selv en eller to spillere i et årskull som bytter klubb kan være nok til å rasere et helt årskull i moderklubben. Det er nemlig ikke alle klubber som har overflod av spillere på hvert årstrinn og den ene spillerovergangen kan bety et være eller ikke-være for dette laget. Må lag trekkes blir konsekvensen at barn og unge brått gir seg med fotball. Det er i så fall i strid med fotballforbundets intensjoner om at flest mulig og lengst mulig skal ha et tilbud slik at det utvikles så mange seniorspillere som mulig. Frafallet vil også stride mot mål og verdigrunnlag for idrettsbevegelsen i Norge. Frivillighetens samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle barn og unge til å inneha verdisett som styrker demokratiet og felleskapet. Vi klarer ikke det hvis ungene blir borte fra arenaen på grunn av at vi voksne ikke klarer å samarbeide, utilsiktet eller ei.

Og så et lite hjertesukk: Er det sånn at aldersbestemte spillere skal skifte klubb internt i Moss så sørg i det minste for at dette skjer mellom sesongene. Det vil gi minst mulig skader.

De startet i Rygge

I Rygge har vi en intensjon om at «alle skal med». Vi ønsker at alle skal finne gleden med å spille fotball. Samtidig så vil også vi bli veldig stolte om vi en dag kan gå på Melløs og se på en som tidligere har vært rødhvit kæll. I dag er det kun Alexander Bjørnvåg som har sine røtter i Rygge. På ledersiden i Moss står vi imidlertid sterkt. MFK-leder Geir Hagnes gikk gradene hos oss, og Thomas Myhre debuterte som A-spiller i Rygge! Når jeg på stort sett hver eneste hjemmekamp er på Melløs så føler jeg jo at vi i Rygge allerede bidrar.

Tore Kubberød