Dette er en artikkelserie om alle de fantastiske vi har i og rundt Kråkevingen. Hvor godt kjenner vi hverandre og hvordan fattet de interessen for Moss Fotballklubb. Neste ut er en fra Hammersborg-klanen, Magnus.
Navn: Magnus Hammersborg Rådal
Alder: 32 år
Bosted: Krapfoss
Jeg er alltid forsinket inn portene på Melløs, akuratt som jeg var forsinket med denne artikkelen. Det slår aldri feil, lagoppstillinga leses som regel opp ide jeg krysser Ryggeveien med skjerfet over skuldrene. Som regel fordi jeg er et surrehue som tror jeg kan ta den 20 min gåturen på 15, eller fordi det en gang i blandt blir en pit stop på Kroa.
Når begynte jeg egentlig å møte opp på Melløs? De første minnene mine fra denne legendariske arenaen er vel når jeg som liten guttunge løp under ståtribunen for å samle tomflasker, så da snakker vi 90-tallet en gang. Spesielt tante og onkel var flinke til å ta meg med, noe de jo fremdeles er. Mer fast oppmøte ble det først når jeg fikk mopedlappen, da jeg bodde aaaalt for langt unna til å orke å sykle. Og ja, mopeden var selvfølgelig svart og gul.
Jeg husker spesielt siste seriekamp i 2004, da var det helt krise! Vi lå på nedrykk, og måtte vinne for å berge plassen i 1. divisjon. Og selvfølgelig møter vi Aalesund, som var klar for Tippeligaen, og var tilnærmet uslåelige. Lå først under, splite oss inn i kampen igjen, og setter 2-1 like før slutt. Hele Melløs klikka i vinkel, og så fort dommeren blåste så storma hele ståtribunen ut på matta, jeg med mopedhjelmen i den ene armen. Mener vagt og huske at det var Jon-Andre som putta den siste, men jeg kan også ta feil.
Gøy var det også når FFK skulle «invadere» Moss, mulig det var året før. De er på vei opp i Tippeligaen, vi begynner å falme litt, og så tropper de opp med over 50 busser fylt til randen med elvetroll. Mener bestemt vi var over 10 000 på Melløs da. Å knuse de 1-0 i den kampen er derfor, uten tvil, det deiligste jeg har vært med på i min supporterkarriere! Gud, jeg får fremdeles frysninger.
Det var den gang. Det er dessverre slik at man må grave litt i historiebøkene for å finne de virkelig gode oppturene på Melløs, selv om vi glimter til en gang i blandt (som å slå FFK på Stadion. Hahaha!). Vi har nesten gått konk, fotball-Norge har glemt oss litt, og på det dårligste før nedrykk til breddefotballen telte jeg og svigerina mi 184 tilstedeværende. Men aldri om jeg slutter å møte opp på Melløs for det, dette er en fast tradisjon. Og man er ikke medgangssupporter er man vel?? Treffe familie og gamle kjente, synge gamle sanger, pølse i vaffel, og slenge ut all oppbygd hat og arg igjennom uka på en stakkars dommer som sikkert gjør så godt han/hun kan. Jeg skal ikke engang prøve å spå noe om hvilken vei MFK tar i framtiden, et helt liv som mossesupporter har ødelagt meg litt. Men jeg gleder meg litt til sesongstart nå, for en gangs skyld har jeg litt håp om at noe stort snart skal skje.
