Ny sesong og på’n igjen – og vi gleder oss!
Ny sesong og på’n igjen, ja. Sånn starter en av de utallige kramgoda supporterlåtene til vårt kjære MFK, uten at vi trenger å utbrodere hvordan akkurat den låta fortsetter. Men det er så mange å ta av, så mange deilige låter som funker både på stadion, på Kroa, på anlegget hjemme. Det er sånn det er med fotball, den utspiller seg også langt utafor matta, langt utafor stadion. Fotballen er kultur, identitet, den er musikk og følelser. Kjærlighet. Og kællane er høyt elska her i byen, det har de vært i 115 år og det skal de fortsette å være.
Sjøl er jeg nærmest i bokstavelig forstand flaska opp på Melløs, og husker med glede tilbake på ’87-sesongen som jeg «så» fra undersida av den gamle ståtribunen, ivrig opptatt med å finne pant for å kjøpe smågodt i kiosken. Den gangen bortekampene kunne følges via sportsrevyen, og seriegull kunne feires på Rådhustorget. Med Eggen! Av seinere minner kan jeg trekke fram de udødelige scoringene signert Kjell og Dagfinn, og alle husker vi vel den forløsende scoringa til Jon, Jon, Jon André mot Aalesund. Eller hva med Machetes gjennombruddspasninger, Origi sine TV-redninger? Og jeg innrømmer gjerne at håra fortsatt reiser seg på armen min når jeg tenker på at Ruuuuune er roooolig, Ruuuune er roooolig, Kjell er kjapp, Kjell er kjapp! Gamle minner sitter, og nye skal heldigvis skapes. Og de skapes i år.
Det er derfor vi gleder oss til sesongstart, for det er endelig sesongstart, kjære kællær og kællinær. Full serie og alt, med live, tredimensjonal fotball, på grønt gress, med synet av ekte spillere på matta og lyden av ekte supportere i øra. Og som vi gleder oss! Vi gleder oss til å stå der på den splitter nye ståtribunen som ser ut til å være skodd over samme lest som den gamle. Med en pølse i vaffel i hånda, mange med skjerf rundt halsen. Noen færre med flagg i hånda. Alle med et bankende hjerte for de gule og svarte. For nå er vi endelig i gang igjen. Og generalprøven vitner om at det er noe stort på gang. Det er nye tider nå, det er eufori på Melløs. Herfra går det opp, opp, opp. Med Thomas i sportssjefstolen, med gode gamle Thomas som kaptein. Og jaggu er det ikke en Thomas vi har mye å takke for at vi i det hele tatt fortsatt har klubben vår. Og så Siv da, som etter iherdig innsats, innsamling og koordinering har fått opp brakka, det er så bra jobba. For en gjeng!
Og det er både historisk og geografisk sus over det i år, i PostNord-ligaen, avdeling 1! Vi skal møte både Eidsvold og Fredrikshald (muligens bedre kjent som Kvik Halden), og mer nasjonalromantisk kan det vel knapt bli? Vi skal også se vårt langstrakte land, vi skal innom hele seks av elleve fylker, inkludert «nesten halve Nord-Norge». Og det er jo flott både i Alta, Senja, Tromsø og Tromsdalen. Tror jeg.
Vi skal vestover til Florø og nordvestover til Ålesunds storlag Brattvåg, for ikke å glemme at vi skal spille bortekamp på Heimebane når vi møter Hødd på splitter nye Høddvoll. Våre gamle kjenninger Kongsvinger har gleden av å representere Innlandet, og så har vi rekruttlaget til laget fra Oslo øst som helt sikkert blir lett match som vanlig. Og til sist Asker og Bærum, som jo er naboer av oss, nå som vi inntil videre alle er i samme fylke.
Og så var det oss da, Østfolds og Vikens stolthet. Moss Fotballklubb.
Nå ser vi fram til å få se hva Shaun kan få ut av laget, til hva kællane kan by oss på. Så skal nok vi by på vårt. Kråkevingen er klare, resten av fansen er klare. Hele byen elsker MFK, det er bare ikke alle som har tid og anledning til å vise det for tida. Men med gode resultater er det akkurat som at klokka stopper, og man får mere tid. Da blir det fullt på stadion igjen, og publikum må trekke mot midten for å få plass. For vi er her, MFK. Byen din er her.
Og hva med deg, kjære mossing, hva har du tenkt til å svare når ungene dine spør hvor du var da oppturen starta? Det er bare ett riktig svar på det.
MFK for alle penga
Vi skal knuse Vålerenga (II)
Trenger ikke se på
Du veit jo hvor det går
Vi tapær sjelden!
Vi ses på Melløs!
Lars Tveiten, mossing
