Endelig er vinterdvalen over. Gresset er grønt, gule hestehovær, sol og på tide å finne frem tightsen. Det kokær i kroppen. Er jeg vårkåt eller bare kåt? Nei, jeg er bare kællekåt. Vi har røkka opp! Vi skal spella Obos. En forbanna dag igjen! Hundretusenmillioner mossinger kommer til å gå amok i morra. Start står på andre banehalvdel. På samme tribune, 15 meter bortafor vårs står Menigheden og ultrasgrupperingene døms. Adskilt med et tau. For gjerde og segregering klarte døm ikke å fikse. Så detta skal bli spennende.

Men hva med vårs på tribuna. Feltet vårt. Felt G. Har vi røkka opp? Klarer vi å spinne videre fra den gode følelsene på Ullern? Jeg er faktisk litt usikker. Personlig syntes jeg vi i Kråkevingen, meg inkludert har vært alt for administrativt opptatt denne vinteren og glemt litt hva vi er. Nemlig stående, syngende supportere. Vi hakke noe Ultras. Vi er vårs. Deilige som vi er. Vi er ekskludert fra klubbens kickoff, så vi kunne arrangert eget. Vi har ikke hatt sangkveld. Vi har ikke lagt til rette for vårs sjæl til å utvide repertoaret vårt i vinter. Da blir det at vi startær Obos med det vi er, stående og ROPENDE supportere. For det er det vi gjør, ropær. Jeg personlig skulle ønske vi sang mer, sanger som bar over tid. Utvikla oss. Men nå er det som det er og det ække noe å gjørra med det nå.

Så hvordan gjør vi det beste ut av det? I morra skal alle være inkludert. Vi skal bære videre følelsene vi hadde på Ullern. Alle skal værra med. Ja, du må tåle mas og kanskje bli peka på, men det er med kjærleik. Sangene/ropene er døm samma som i fjor og året før der, så døm kan du! Vi skal synge evt rope til stemmebånda vrir seg i smerte for Kællane. Det skal være vondt å våkne på tirsdag. Sånn godtvondt.

Vi møtas på Rompub’n før kamp. Kanskje noen nye sanger ser dagens lys? Herregud, jeg gledær mæ.

Syng for kælla alle mann!

Suss fra Hjælm.