Christians hjørne – Myten om Robin Friday

norlink86
Christian Thuesen

Velkommen til Christians hjørne. Christian Thuesen er ikke bare han fotografen som hopper på seg krampe om Moss utligner, men også en banehopper eller groundhopper som noen liker å kalle det. Dette er en spalte om smått og stort innen fotball.

Det er ca 10 år siden var jeg en på fotballtur i England. På en kamp i de lavere divisjonene havnet jeg i pauseprat med en som hadde jobbet i et fengsel. Han fortalte om en spesiell fotballspiller. En han hadde vært sjåfør tidligere.

Den beste spilleren du ikke har sett

Slik lyder tittelen i boka til tidligere Oasis bassist Paul McGuinan og Paolo Hewit. Sjansen at du har hørt om denne fotballspilleren er liten, men de som likte lavere divisjoner på 60-70 tallet rundt Vest-London var myten om dagens helt i høyeste grad aktuell. Vår mann er Robin Friday.

Han beskrives som en fotballspiller som skulle spilt for England. Det gjordet han ikke. Han skulle spilt på toppnivå. Det gjordet han heller ikke. Hvorfor ikke hvis han var så god lurer du på?

Vi hopper i tidsmaskinen og lander i juli 1952 Acton, vest i London. Her blir vår helt født sammen med sin tvillingbror Tony og vokser opp i et typisk forstadsområde. Han vokser opp under enkle kår, med en far som tok guttene ut for å spille fotball så ofte han kunne. Han var tidlig et talent og prøvespilte for de fleste større lokale klubbene. En etter en slapp de han videre fordi den unge mannen nektet å tilpasse seg trenerens ønske om hvordan fotballen skulle spilles. Dessverre var dette en uvane vår mann skulle dra med seg videre i livet. Han begynte tidlig med dop og ble småkriminell. Dette endte i en dom på 14 måneder hos Feltham Young Offenders Institute.

Vår mann slapp ut etter endt soning og i 1971 ble ved en tilfeldighet fotballspiller etter at han ble dratt med på trening av en venn hos Walthamstow Avenue.

Men så skjer det flere rundt han i ettertid har beskrevet som et veiskille. På jobb som håndverker falt han ned fra et stillas og får det ene metallrøret stukket igjennom rumpeballen opp igjennom magen og nesten punkterte en lunge. Det var ingen hemmelighet at han på dette tidspunktet drakk heftig og hadde en utsvevende livsstil. I ettertid har folk rundt han sagt etter ulykken ble dette bare skrudd opp et par hakk.

Heldigvis klarte vår helt seg og kom tilbake på fotballbanen, og det var her Reading fikk se han spille i FA-cupen i 1972. Reading kjøpte han for 750£ til klubben som den gangen spilte på nivå 4.  

Her gjordet han raskt inntrykk. På trening var han respektløs og kastet seg inn i taklinger mot etablerte spillere. I kamper herjet han og kontrakten ble raskt oppgradert lønnsmessig. Vår mann? Han leverte! Han leverte bra antall og mål og scoret heftige scoringer. En stjerne var født. Suksessen ga han økt selvtillit og den utsvevende livsstilen ble bare verre.

Han skal gjort ting som:

  • Gått på byen i lang frakk uten noe under, frakken røyk på dansegulvet
  • Blitt nektet adgang 10 ganger på samme pub
  • Blottet seg for moro skyld
  • Konstante naboklager grunnet festing
  • Sparke inn døra på hotellrommet da lagkompisen ikke åpnet
  • Stjal en svane
  • Vært midlertidig medlem i et hippiesamfunn 4 timer unna sin arbeidsplass
  • Dro ned shortsen til lagkamerat under kamp for det irriterte han
  • Stjal vinglassene fra hotellet hvor opprykksfesten i 1976 fant sted

Historiene er så mange og noen vage, men vi fotballromantikere ønsker jo de skal være sanne. For vår mann måtte forlate Reading i 1977 ettersom hans problemer utenfor banen ble for store. Manageren hadde hatt en «jeg vil ikke vite» holdning til han, men til slutt ble det for mye. Kort tid etter var overgangen til Cardiff City et faktum. Der startet han oppholdet med å bli arrestert på togstasjonen fordi han ikke hadde billett på toget.

Han ble kastet inn i det og fikk sin debut mot Fulham. Han tok like gjerne å klemte testikkelen til Fulham og England legenden Bobby Moore. Publikum elsket han fra første sekund. Gradvis gikk det dårligere med vår mann i Wales. Han mistrivdes og ønsket seg tilbake til London. Igjen ble hans oppførsel verre.

Historier som å slå ned en lagkamerat på trening, utgi seg for å være billettør på toget og banke på toalettdøren, så folk stakk ut billetten sin for å bruke den selv. Den sitiasjonen som skulle bli hans arv i populærkultur:

16. april 1977 tok Cardiff i mot Luton. Vår mann er et stadig irritasjonsmoment mot Lutons keeper Milja Aleksic. I det 36. minutt rappet han ballen og satt den i kassa bak Aleksic. Løpende tilbake mot midtbanen feirer han med å flikke V –tegnet mot keeperen som ble forbanna. Hvis en viser en 2 finger med hånden mot en person er dette tilsvarende som å vise fingeren i Storbritannia. Med dette var vår mann på ny en publikumsfavoritt i Cardiff. Legenden om han var født, og det gjorde såpas med inntrykk. Bandet Super Furry Animals brukte bilde av han i situasjonen som cover på låta «The Man Don’t Give a Fuck» fra 1996.

Karrieren til vår mann skulle etter hvert dabbe av. Med stadig mer irrasjonell oppførsel utenfor banen og åpenbare helseproblemer toppet legenden om vår helt seg da han ble utvist mot Brighton. Han tok hevn på forsvarspilleren som han mente hadde fremprovosert frem utvisningen ved å bryte seg inn i hjemmegarderoben, og drite i baggen hans.  Kort tid etterpå la han opp som profesjonell fotballspiller og flyttet hjem til London.

Der ble han møtt av Reading-supportere som hadde startet en underskriftskampanje for å få han tilbake til klubben, men det endte med forsøket. Karrieren var over og en tøff livsstil fortsatte som før. Det endte i en tragisk overdose i 1990. Fotballegenden Robin Friday ble 38 år gammel. 

Det er ikke tvil at arven til Robin Friday er preget av myter og minner om fantastiske enkeltøyeblikk. På denne tiden ble ikke kamper på dette nivået filmet og mulig er det en faktor i mystifiseringen av han. De som var der opplevde hans vanvittig «Jeg må vinne!» med et fotballtalent som dessverre ikke ble forvaltet skikkelig. Det er mulig at vi blir sjarmert av de skinnsyke historiene om hans livsstil. Så lenge de er på avstand og fortalt riktig. Hvem vet om alt er sant? Mytene om mannen er mange og vi fotballromantikere vil kanskje tro på de fordi vi savner spillere utenfor den perfekte a-4 sosiale medier boksen.

I 2013 fikk historien om Robin Friday et oppsving. En manusforfatter i Hollywood hadde skrevet et utkast til film om mannen, myten og legenden Robin Friday. Filmen nle ikke produsert dessverre, men dette håper vi produseres en gang i fremtiden!

 Reading hedret hans minne tilbake i 2015 med å invitere hans barnebarn som maskoter.

Han spilte ikke i mange år, men å bli kåret tid tidenes spiller hos Reading og har blitt kulthelt i to klubber er slettes ikke dårlig av en spiller som huskes 50 år senere. Om ikke alle historiene er sanne? Den som vet, de vet.  

Jeg hyller deg for noen vanvittige scoringer takker deg Robin!

Foto: Daily Mirror

Du har kanskje hørt denne historien før? Den har blitt lest opp i NRKs Heia Fotball. Link til episoden under.