Dette er en ytring fra supporter Morten Eriksen publisert på Facebook etter tapet på Strømmen. Kråkevingen gjengir kommentaren med forfatterens tillatelse.
Moss FK er ikke bare en fotballklubb. For mange av oss er det en del av livet.
I 50 år har jeg fulgt Kællane. Som liten sto jeg på Melløs med mamma og pappa, feriene våre ble planlagt etter hvor Moss FK spilte bortekamper. Jeg har fått oppleve cupgull, seriegull, opprykk, nedrykk, jubel, tårer og alt imellom. Det er det et ekte supporterliv handler om.
De siste kampene har vært tunge. Kaptein og trener legger heller ikke skjul på det, de erkjenner at prestasjonene ikke har vært gode nok, og at laget må finne tilbake til nivået de vet de har.
Jeg blir frustrert, jeg banner, jeg går rundt med dårlig humør etter kamp, og så som om Race sa da han besøkte Kråkeskrik, når Kællane ikke presterer, føles det som om de ødelegger helgen for mange av oss. Akkurat sånn er det for mange av oss når man bryr seg.
Men en ting kommer aldri til å forandre seg. Jeg elsker denne klubben.
Ja, det må gjøres grep, vi som har stått på tribunen i tiår forventer det, vi kan ikke fortsette å høre de samme lovnadene om at «nå skal vi ta tak i det» uten at det gir utslag på banen. Vi elsker klubben for mye til å være likegyldige, derfor stiller vi også krav. Ikke fordi vi vil klubben vondt, men fordi vi vet at Moss FK kan være så mye mer.
Samtidig må vi også huske hvem vi er, vi er supportere når det går bra, men aller mest når det går tungt. Det er lett å støtte når sola skinner, det er nå klubben trenger oss. Vi skal fortsette å stille opp, synge og støtte Kællane, men vi forventer også at alle i og rundt klubben gjør det som er nødvendig for å snu denne utviklingen.
For Moss FK er mer enn 90 minutter. Det er minner fra barndommen, familie, venner, byen vår og følelsen av å høre til. Klubben har gitt oss noen av livets største øyeblikk, og derfor gjør motgangen også så vondt.
Vi har reist oss før, det skal vi gjøre igjen. Jeg har tro på at klubben finner veien tilbake, men det krever handling, ikke bare ord.
For en ting er sikkert. Jeg kommer aldri til å slutte å elske Moss FK.
Heia Moss. Alltid.
Morten Eriksen

