Fredag 16. mai reiser Moss Fotballklubb til Skien – og for første gang siden 2008 er det verken andrelaget eller tredjelaget som står på motsatt banehalvdel. Denne gangen er det Odd, fjorårets Eliteserielag, som venter Kællane.

Skrevet av Marius Nilsbakken & Jan Erik Syverud.

Hvem er Odds Ballklubb egentlig?

La oss gjøre dette kort. Odds Ballklubb, eller Odd som vi kommer til å kalle dem i denne saken, ble stiftet i 1894 i Skien – den gang under navnet Idrætsforeningen Odd. For meg, som er barn av 90-tallet, ble klubben kjent som Odd Grenland. Grenland Fotball så dagens lys i 1996 og besto av fotballklubbene Odd og Pors, som også tok “Grenland” inn i navnene sine. De to andre eierne var Telemark Fotballkrets og Vekst i Grenland AS.

Grenland Fotball ble etablert med to hovedmål: å fremme sportslig samarbeid, spesielt innen spillerutvikling, og å sikre sponsorinntekter. Disse inntektene ble fordelt mellom klubbene Odd og Pors i et forhold på 80/20. Fra 1996 fikk førstelagene navnene Odd Grenland og Pors Grenland. Odd Grenland returnerte til toppdivisjonen i 1999, mens Pors nådde 1. divisjon igjen i 2004. Dermed var den sportslige målsetningen til Grenland Fotball nådd.

I 2009 trakk Pors seg ut og byttet navn til Pors Fotball. Odd på sin side gikk fra Odd Grenland til Odds BK i januar 2013.

Odd har vunnet cupen hele 12 ganger, men kun én gang etter 2. verdenskrig. Fra klubben ble stiftet i 1894 og fram til 1940 vant Odd hele 11 cuptitler. I samme periode tapte de også seks cupfinaler. Det sies at Odd var den første klubben i Norge som hadde en utenlandsk trener.

I denne perioden hadde klubben også flere spillere på det norske landslaget. Rolf Holmberg og Nils Eriksen var blant disse, og begge var med på det norske bronselaget som tok OL-bronse i 1936. På den tiden var OL-turneringen i fotball ansett som større enn VM. Begge deltok også i Norges første VM, som ble arrangert i Frankrike i 1938. Eriksen flyttet til Moss og gjorde mossing av seg, og er bestefaren til Nils Espen Eriksen som ble seriemester med MFK i 1987.

Klubbens storhetstid var altså før 2. verdenskrig, og den holdt stand noen år etter krigen. Men det var på 60-tallet at det begynte å gå nedover for laget fra Skien. I 1967 rykket de ned fra landets øverste divisjon, og det skulle ta lang tid før byen igjen fikk oppleve toppfotball. To år senere gikk det fra vondt til verre – Odd rykket ned til det som i dag tilsvarer 2. divisjon (PostNord-ligaen), mens rivalen Pors rykket opp til øverste nivå.

Gjennom hele 70-tallet gikk det trått for Odd. Selv om de var tilbake på nest øverste nivå, tapte de kampen om opprykk i 1975, 1976 og 1977. I 1976 var det vårt kjære MFK som satte en stopper for Odds håp. Hvor mange som faktisk var innenfor portene på Melløs da MFK slo Odd dette året, vites ikke. Telleapparatene tok kvelden, men det anslås at over 11 000 tilskuere var til stede denne høstdagen. I alle byens kantiner og lunsjrom handlet det bare om én ting – fotball. Lørdag 25. september skulle det avgjøres om MFK, for første gang i moderne tid, ville klare å kvalifisere seg til landets øverste divisjon. To uker tidligere hadde klubben måttet sette opp en ny provisorisk tribune for å imøtekomme den enorme interessen før kampen mot Hødd. Den gangen var det lov med provisoriske tribuner – mens vi i dag sender en liten tanke til bortesvingen på Melløs.

Skjermdump: Moss Avis.

Endelig skulle det lykkes for Odd! Under Tom Nordlies energibombe av en ledelse i 1998 rykket klubben opp til øverste nivå. Da Tippeligaen ble sparket i gang i 1999, var det gått hele 32 år siden sist Odd hadde spilt på toppnivå i Norge. Litt som å gjenforene seg med en gammel flamme – og denne gangen gikk det faktisk ganske bra! Det ble en solid 7. plass midt på tabellen. Ikke verst, tatt i betraktning at folk i Skien nesten hadde glemt hvordan eliteseriefotball så ut.

Etter opprykket takket Nordlie for seg, og Arne Sandstø tok over tømmene. Han fulgte opp med en 8. plass i serien – jevnt og trutt, akkurat passe Odd – men i cupen ble det et skikkelig eventyr. I kvartfinalen ble MFK slått 9-8 på straffer, i en kamp som trolig fortsatt pågår i noens mareritt. Finalen endte med 2-1-seier over Viking etter ekstraomganger. Dermed kunne Odd løfte cup-pokalen for første gang siden 1937.

Året etter var det håp om nytt cupeventyr, men Vålerenga satte kjepper i hjulene.

På 2000-tallet levde Odd opp til sitt nye image som Norges mest konsekvent middelmådige klubb – også kjent som «Norges kjedeligste» blant rivaliserende supportere. I 2006 begynte det virkelig å knirke i maskineriet. Det endte i kvalik, hvor Bryne sto på motsatt banehalvdel. De hadde Alf-Inge Håland som sportssjef og null keepere tilgjengelig. I desperasjon kontaktet de MFK – og fikk låne selveste Erik Holtan, mossingen som hadde vært Odds store helt gjennom flere år. Holtan ble møtt med pipekonsert i Skien. Én dag er du helt, neste dag er du Judas.

Odd vant 3-0 i første kamp, og på Jæren gikk det fra vondt til verre for Bryne. Holtan måtte kaste inn håndkleet med skade til pause, og Odd vant hele 1-7. Ja, syv! Rune Jarstein fikk til og med putte et straffespark. Det var rett og slett fest i Telemark – så festlig som det lar seg gjøre for en klubb kjent for å være traust.

Men festen varte ikke lenge. Året etter måtte Odd nok en gang ut i kvalik, denne gangen mot Bodø/Glimt. Der avsluttet Kent Bergersen sin trenerkarriere i Bodø med å sende Glimt opp – og Odd ned. Snipp snapp snute, så var eliteseriedrømmen ute… i hvert fall for en liten stund.

Etter nedrykket ble Dag-Eilev Fagermo hentet inn fra Strømsgodset for å få Odd tilbake til Tippeligaen – helst før kaffen ble kald. Rune Jarstein pakket snippesken og forlot klubben, mens Péter Kovács, Kenneth Dokken og Anders Rambekk kom inn døra med hver sin ambisjon om opprykk. Og dermed var sirkuset i gang.

Dette ble også starten på Fagermos faste innslag: monologen om hvor blakk Odd var. Hver gang han fikk en mikrofon i nærheten, var det klart budskap – her måtte man dyrke egne talenter, for lommeboka var like tom som tribunen etter et tap mot Sandefjord. Men på sitt sjarmerende vis gjorde han det til en slags æressak, og etter hvert ble det faktisk mer gull enn gråstein i Skien. Samme år ble Fredrik Semb Berge flyttet opp i seniorstallen, og senere fikk en ganske så fin fotballkarriere.

Odd vant til slutt Adeccoligaen med fem poeng ned til nummer to. Det ble samtidig siste gang MFK og Odd møttes med førstelagene i seriespill. På Melløs endte det 3–3 – etter at MFK hadde en komfortabel 3–1-ledelse til klokka passerte 90, og dramatikken meldte sin ankomst. På Skagerak ble det tap 3–2, men vi nevner det bare i forbifarten.

De to påfølgende sesongene sikret Odd seg solide 5. plasser i Eliteserien, før det ble edelt metall i 2014 og 2016. Alt under Dag-Eilev Fagermos ledelse – mannen som etter hvert ble like godt kjent for sin talentfilosofi som for sin evne til å få folk til å glemme hvor blakk klubben egentlig var. I 2015 fikk Odd bryne seg på Borussia Dortmund i Europa League. Etter 22 minutter sto det 3–0 til Odd. Så minnet Dortmund alle på hvorfor de spiller Bundesliga og ikke i Eliteserien – og snudde til 3–4.

I 2020 vinket Fagermo farvel og satte kursen mot Oslo for å trene Vålerenga. Det markerer også starten på en litt mer turbulent periode for Odd, med flere trenerbytter og varierende resultater. Til tross for en sterk 5. plass i 2022, gikk det galt i 2024 – nedrykk under Kenneth Dokkens ledelse. Nå er det Knut Rønningene som har fått nøkkelkortet og oppdraget: å føre Odd tilbake til Eliteserien. Ingen liten jobb – men som alltid i Skien, er håpet det siste som forsvinner, selv om Odd er Norges kjedeligste klubb.

Vel, det ble ikke så kort som jeg hadde forestilt meg. Fortsettelse følger…

Aldri mer Odd 3

Mens Odd har spist tyttebær med de store i Eliteserien og forsøkt seg på eksotiske Europa-eventyr, har MFK stort sett brukt tiden på å holde liv i klubben. I 2008 med Geir Bakke ved roret, og da kom den store planen: Tippeligaen skulle utvides fra 14 til 16 lag året etter – og det ble rett og slett vedtatt på styrerommet at MFK skulle rykke opp. Ikke noe snikk-snakk, bare opprykk.

Vel… det gikk sånn passe.

MFK ble spådd opp av ekspertene (og seg selv), men sesongen ble en skuffelse. Tabellen? Midt på. Opprykket? Avlyst. Geir Bakke takket for seg og dro til Stabæk som assistent. To år senere var MFK ikke bare utenfor toppdivisjonen – vi var i 2. divisjon. Og i 2016 møtte vi Odd igjen. Men ikke Odd 1, nei – denne gangen var det Odd 2.

2016 var en blytung sesong. 2. divisjon skulle kuttes fra fire til to avdelinger i 2017, og man måtte havne over midten for å bli værende. Gjett hvem som havnet under? Jepp. MFK rykket ned til det som nå heter Norsk Tipping-ligaen. Navnet høres jo nesten koselig ut. Tippeligaen? Nei, realiteten var alt annet enn det.

Og som om det ikke var nok: Hvem tror du vi møtte i vår aller første hjemmekamp i 2017? Odd 2? Neida. Odd f*ings 3!** Ja, du leste riktig. Vi hadde falt så dypt at vi bokstavelig talt møtte tredjelaget til Norges kjedeligste klubb.

For oss som har fulgt MFK en stund, er det et slags pervers rekord å ha sett Moss spille mot Odd 1, Odd 2 og Odd 3. Det burde nesten gi egen rabatt på sesongkort. Hjemmekampen på Melløs endte heldigvis med en trivelig 4–0-seier. På Skagerak vant vi hele 0–8 (!), og hvis du synes det høres ut som et FM-resultat, så er det fordi det var det. Fun fact: Filip Delaveris, som nå spiller for Skeid, var med på tapet for Odd 3 den dagen.

Heldigvis ble oppholdet i Norsk Tipping-ligaen kort. MFK rykket opp – mitt første opprykk som supporter, fra 3. divisjon til 2. divisjon. Det har vært noen nedturer, ja, men også oppturer., men flest nedturer. I 2018 fikk vi igjen møte Odd 2 (fordi det er visst umulig å bli kvitt dem), og i 2022 skjedde det igjen – men denne gangen sa vi takk for nå til både reservelag og PostNord-ligaen, og tok steget opp i OBOS-ligaen.

Og nå, i 2024, står lagene endelig ansikt til ansikt igjen – førstelagene, på lik linje, for første gang på 17 år.

Aldri mer Odd 3.

Rene Elshaug i aksjon mot Odd 3 i 2017. Aldri mer igjen… Foto: Alvin Holm.

Marius Nilsbakkens vurdering av Odd

Undervurderer vi Odd? Det tror jeg mange gjør. Det vi har friskt i minne, er den forferdelige sesongen i fjor. Men trener Rønningene har tatt grep. Han har ført Odd tilbake til den fotballen de ønsker å spille, samtidig som han har jobbet med det fysiske i spillergruppen. Et av spørsmålstegnene rundt Odd etter nedrykket i fjor var hvordan de skulle takle generasjonsskiftet. Mange forventet kanskje at flere av de eldre spillerne ville gi seg samtidig, men det er kun Espen Ruud som har lagt skoene på hylla.

Bakerst finner vi to blad Hansen – tidligere landslagskeeper André Hansen og den talentfulle Sebastian Hansen. André Hansen bør være en av de beste keeperne på dette nivået, men vi vet at han sliter litt med kroppen. Derfor er det godt å ha en talentfull keeper i backup.

I forsvaret har de beholdt de rutinerte Steffen Hagen og Sondre Solholm Johansen på stopperplass, med Godwill Ambrose som utfordrer. På høyrebacken skal nykommerne Jørgen Sjøl fra Lyn og Julian Gunnerød fra EIK Tønsberg kjempe om spilletid. På venstresiden er Josef Baccay førstevalget, men nylig har Odd hentet inn Nikolas Walstad som konkurrent. Walstad kan også bekle stopperplassen.

Filip Jørgensen har fått en ny rolle sentralt på midtbanen, en rolle som passer den gode ballspilleren godt. Owusu og Syver Aas ser ut til å ta plassene som indreløpere, med Etzaz Hussein og Noah Kojo som utfordrere. Tobias Svendsen er på vei tilbake fra skade og vil kjempe om en plass på midtbanen.

Den islandske spissen Hinrik Hardarson er hentet inn og skal konkurrere med Torgeir Børven og Ole Erik Midtskogen om spissplassen. Børven og Midtskogen hadde ingen stor sesong i fjor og har heller ikke vært helt på topp i vinter. Derfor er det sannsynlig at Rønningene satser på Hardarson som spiss. Men går han rett inn på laget?

På venstrekanten er Bilal Njie førstevalget. På høyrekanten finner vi spennende Oliver Jordan Hagen, som har en fantastisk venstrefot – en styrke også på dødballer. Et annet alternativ på høyrekanten er Abuljeleel Abdulateef.

Det nærmer seg 16. mai – og kanskje et nytt vendepunkt for MFK

Før vi går løs på sesongstarten til MFK, tar vi for oss fredagens motstander, Odd. Laget fra Henrik Ibsens fødeby har åpnet sesongen omtrent som forventet. I serieåpningen slo de nyopprykkede Skeid 2–1 hjemme på Skagerak, før det ble tap mot Lillestrøm – et oppgjør som i fjor var et Eliteserieoppgjør. LSK vant 1–0, og deretter ble det exit i 1. runde i cupen mot Shaun Constables Flint. Dermed er drømmen om cupseier nummer 13 over for denne gang for Odd.

I serien slo de tilbake ved å slå Lyn hjemme, før de gikk på et tap mot Sebastian Pedersens Sogndal. I siste serierunde klarte de imidlertid det MFK ikke klarte: å slå Kongsvinger på Gjemselund. Resultatet ble 1–3 i en meget solid forestilling av Odd.

Lagets toppscorer så langt er Oliver Hagen, mens resten av troppen består av en miks av unge og erfarne spillere. Det er vanskelig å vite hva man får fra en spiller som Rafik Zekhnini, som har levd lenge på noen gode minutter mot Dortmund for ti år siden. Syver Aas har en farlig høyrefot, noe vi så i treningskampen mellom MFK og Odd i vinter. Sammen med Aas har Filip Rønningen Jørgensen også spilt mot MFK – da for Odd 2 i 2022. Og med Torgeir Børven vet man aldri – kanskje våkner han til liv igjen akkurat nå.

Sesongstarten har vært ujevn, med ni poeng hjemme og null borte – men poengfangsten så langt er bedre enn på samme tid i fjor. Den gangen var det nettopp 16. mai som markerte starten på det som ble en strålende sesong. Nå håper vi at historien gjentar seg.

Motstanderen er Odd – et lag som imponerte mot Kongsvinger sist. Men MFK kommer fra to sterke prestasjoner: først mot Viking på bortebane, og deretter en solid seier hjemme mot Lyn. Det kollektive uttrykket, det som kjennetegner et lag som spiller for by og klubb, har begynt å komme til syne igjen.

Selv uten Edvard Race (karantene) ser troppen sterkere ut nå som flere spillere er tilbake fra småskader. Magnus Antonsen har levert to sterke kamper, Marius Cassidy viste seg positivt frem mot Lyn, og stopperparet Markus Welinder og Kristoffer Lassen Harrison virker samspilte og solide. På venstrebacken har Tobias Solheim Dahl hevet seg, mens Joao Barros – som var banens beste i rekruttkampen mot Sprint-Jeløy – kan bli en viktig spiller denne sesongen dersom han holder seg skadefri.

Midtbanen formes rundt Alexander Håpnes, som sammen med sisteskansen Mathias Enger Eriksen er en bærebjelke i laget. Spørsmålet er hvem som tar plass ved siden av ham: Håkon Vold Krohg leverte målgivende sist, Sigurd Grønli har vist stigende form, og Blerton Isufi scoret som innbytter. Bo Hegland er også aktuell.

I angrep har Hegland vært vår ledestjerne. Thomas Klemetsen Jakobsen legger ned enormt med arbeid, og både Jerry Patrick Ogbole, Kristoffer Sørensen og Artam Memedov kjemper om en plass i startelleveren. I tillegg har vi Benarfa – en spiller mange venter på at skal slå til for fullt.

Vi husker 14. mai 2018, da MFK slo Odd 2 hele 1–6 på Skagerak Arena. Vi tar gjerne en reprise.

Fredag kan bli en festdag for gult og svart. Det er meldt sol og god temperatur – og med 17. mai rett rundt hjørnet er det all grunn til å ta en pause fra forberedelsene og bli med til Skien. Supporterbussen til Kråkevingen (Eller Hurragjengen) er så godt som full, og vi håper på et godt oppmøte av mossinger i Skien.

Odd – Moss FK
16/5 – 18.00
Skagerak Arena, Skien

Thomas Klemetsen Jakobsen jakter årets første borteseier mot Odd. Foto: Christian Thuesen.