OBOS-ligaen 2024 går mot slutten, og Kællane avslutter sesongen som de startet den – med en kamp mot Lyn, denne gangen på KFUM Arena lørdag ettermiddag.
Tekst: Christian Thuesen & Jan Erik Syverud
Lyn er tilbake i toppfotballen
Kællane åpnet sesongen hjemme mot Lyn og avslutter på bortebane mot samme motstander. Med det tar vi et kjapt tilbakeblikk på en motstander som var litt mer spesiell enn det mange trodde. For Lyn er faktisk en av landets eldste fotballklubber som ble stiftet helt tilbake i 1896 på St. Hanshaugen i Oslo. Seks år senere var de sammen med Grane (fra Nordstrand) og naboklubben Spring de tre stifterne av Norges Fotballforbund. Lyn er i dag den eneste klubben igjen av disse. Lyn var en prominent klubb tidlig og hadde hele seks mann på det såkalte bronselaget i 1936.
Lyns mest legendariske fotballkamp i tidlig historie var europacupkampene mot Barcelona i 1969. Etter å ha spilt seg til kvartfinalen møtte de Barcelona i to møter i Spania og røk ut etter 2-2 og 2-3 tap. Som en kuriositet kan det nevnes at Lyn senere rykket ned denne sesongen.
Det skulle bli 30 år med ørkenvandring for Lyn før forretningsmannen Atle Brynestad reddet klubben for en symbolsk sum og skilte ut toppfotballen under navnet FC Lyn Oslo. Og det var her sirkuset Lyn startet. Lyn gikk rett opp i Tippeligaen. I 2002 tok de bronse etter den svært spesielle situasjonen med å ha startet med Sture Fladmark som midlertidig trener. Inn kom kroaten Hrvoje Braovic som senere trakk seg fra jobben og igjen ble Sture Fladmark ny trener og reddet inn bronsemedaljen. For dette ble han belønnet med prisen årets trener. For prestasjonen ble Lyn belønnet med Europa og det var mot NSI Runavik fra Færøyene Championship Manager fenomenet Eldar Hadzimehdovic skinte og scoret 6 mål i samme kamp.
I 2003 ble Lyn Fotball stiftet. Dette var ment som et breddetilbud til seniorer som hadde bakgrunn og hjerte i Lyn. Dette var en egen klubb i breddeidrettslaget Lyn og nevnes her for den senere blir aktuell.
Vi hopper til 2005 og Henning Berg ble ansatt som ny trener i Lyn. Dette var også sesongen som nevnes som et veiskille for klubben. Her skulle John Obi Mikel og Chinedu Ogbuke debutere, forsvinne og saken ble ikke avsluttet før et par år senere. Denne smørja var så spesiell at jeg anbefaler folk å google selv for å forstå suppa og den feilaktige uthengingen agent John Shittu fikk. Men i serien klarte Lyn seg godt og klarte en bronseplass selv om de var veldig nærme et ligagull. En kan i ettertid lure på om en stabil sesong hadde sendt gutta fra Oslo Vest til tops.
Det var etter hvert klart at forretningsimperiet til Atle Brynestad var vaklende og det ble signalisert at han ønsket å trekke seg ut av Lyn. Det ble en avtale hvor han trakk seg ut med å ettergi gjeld. Brynestad hadde dekket alle underskuddene til Lyn siden han kom inn i klubben og klubben måtte ta brutale kostnadskutt og selge det de kunne av spillere. Samtidig ble klubbdirektør Morgan Andersen dømt i tingretten for å ha forfalsket dokumenter rundt overgangen til John Obi Mikel til Chelsea. Agenten John Shittu hadde altså rett og fikk sin oppreisning.
Vi hopper til 2009 og Lyn rykket ned fra Tippeligaen. Det datt ut såpass store økonomiske skjeletter i skapene at konkursfaren var akutt. Først på årets siste dag hadde Lyn positiv egenkapital og oppfylte lisenskravet til spill i Adeccoligaen 2010.
Og det var i 2010 som var enden på eventyret for Lyn. Etter en kvart sesong med blant annet seier på Melløs 2-3 var Lyn konkurs og trakk laget fra spill i Adeccoligaen.
Fansen derimot samlet seg bak breddelaget som tidligere nevnt. De hadde klatret til 6 divisjon og møtte opp 400 stykker på breddekamp mot Christiansand på Ekebergsletta, en kamp Lyn vant hele 10-1.
Lyns videre vei var at breddeklubben klarte å gjøre opp gjelden knyttet til Lyns andre lag. Dermed var Lyn tilbake i 4 divisjon etter konkursen. Sesongen ble en parademarsj av de sjeldne. Lyn gikk ubeseiret gjennom sesongen og endte med 129 scorede mål. Og som om ikke det var nok feide Lyn gjennom 3 divisjon også. Plutselig var de et hakk unna hvor de var før konkursen. Men som med alle klatringer som går for fort kommer smellen. Etter 3 sesonger i 2 div og økonomiske problemer måtte Lyn igjen ta turen ned i 3 divisjon på grunn av dårligere målforskjell enn Ullern.
Og her starter Lyns nye vandring. På grunn av omleggingen av seriesystemet rykket ikke Lyn opp påfølgende sesong og de neste sesongene var Lyn fylt opp av nesten og bommerter. Det må ha svidd ekstra å miste opprykket i siste serierunde mot Korsvoll og se Stabæk 2 gå opp i stedet.
Lyn brukte covidpausen de fikk godt. Inn kom Tor Ole Skullerud i administrasjonen og Jan Halvor Halvorsen som trener. Samtidig startet prosjektet med å gjøre Lyn til en folkefinansiert klubb med totalt 2200 eiere. Det selges visstnok aksjer i Lyn i kiosken. Never change, Lyn.
Veien med Jan Halvor ved roret var rett opp fra Norsk Tipping-ligaen på første forsøk. Lyn var overlegen på banen og tribunen. PostNord-ligaen ble også en god sesong hvor Lyn ble nummer to bak Egersund med 1(!) mindre scoret mål. Etter en liten hump mot Tromsdalen slo ringreven Halvorsen til i kvaliken og Hødd var sjanseløse. Lyn har dermed tatt 2 strake opprykk og er i OBOS-ligaen. Det er en klubb med en særegenhet og sjel vi møter til mandagen og historiene fansen har etter en slik jojoreise burde blitt film av.
Tidligere oppgjør
For er det noe søndagens lag supportere har til felles, så er det at man har hatt en lang og trøblete vei tilbake til toppfotballen. Økonomiske utfordringer og dårlige avgjørelser er vel fellesnevneren for begge klubbene. En annen positiv fellesnevner er at begge lag har hatt syngende supportere som har fulgt dem land og strand rundt.
Tidligere MFK- og Lynspiller Oskar Hansen fortalte det så fint til Kråkevingen i et kort intervju tidligere i år. Det å spille foran supportere og ildsjeler som elsket klubben. Uansett hvor sliten man var, så var støtten fra tribunen det som gjorde at man ga det lille ekstra på banen.
Sist gang lagene møttes i en tellende kamp er for 5 år siden. Den gangen var Lyn i Norsk Tipping-ligaen mens MFK tok fatt på sin andre sesong i PostNord-ligaen etter opprykket i 2017. Anledningen var 1. runde i cupen hvor Orhan Simsek kom i fokus for Lyn mens Shadi Ali var MFKs store spiller.
MFK hadde få problemer med å ta seg videre til 2. runde i cupen ettersom Simsek var i det gavmilde hjørnet. Det skal sies at de tilreisende fra Moss kuppet banens beste avstemming i Lyn-appen, og da bestemannsprisen ble annonsert utover Kringsjå, var det en lokal jury som hadde tatt ansvar.
I 2002 var sist gang lagene møttes på øverste nivå i Norge. Jonny Ditlefsen var så heldig at han fikk dømme oppgjøret på Melløs og på Ullevaal. Steven Lustü og Thomas Lagerlöf scoret målene på Melløs for Lyn, mens MFK på sin side tok en sterk borteseier på Ullevaal uken før skolestart. Øyvind Storflor var et få lyspunkt den sesongen for MFK, og trønderen ble kampens eneste målscorer. Lyn endte til slutt på en 3. plass, mens MFK måtte ta den tunge veien ned til 1. divisjon for første gang siden 1997.
Men vi må tilbake til 2010 sist gang lagene møttes i seriesammenheng før i år. Lyn, som hadde rykket ned fra Tippeligaen året før, hadde store økonomiske problemer. Ullevaal var byttet ut med Bislett. De store profilene var borte, men likevel var det noen spennende navn på Lyns lag 1. mai i 2010. Fredrik Gulbrandsen ga Lyn ledelsen tidlig i kampen. Angriperen, som til daglig spiller i Molde, var den gangen på utlån fra LSK til Lyn. Andre navn som fotballfolk har hørt om er nok Thomas Jacobsen, Steinar Strømnes, John Andre Røyrane, Oliver Risser og Gøran van den Burgt.
Kampen var jevn, og de to bunnlagene fulgte hverandre i hele kampen. Markus Ringberg utlignet for MFK før Vegar Gjermunstad sendte Lyn tilbake i ledelsen. Martin Holmen utlignet etter 75 minutter før Gøran van den Burgt sendte Lyn tilbake i ledelsen på overtid i en periode hvor MFK hadde vært nærmest seieren. Like etter scoringen forsøkte MFK seg, men kun en blind dommertrio fikk ikke med seg at Thomas Klaussen ble soleklart revet over ende, og MFK ble snytt for straffespark.
Dermed var det Lyn som kunne juble. Så vidt meg bekjent er også dette Lyns siste borteseier på toppnivå frem til årets sesong. Som kjent gikk Lyn konkurs senere den sesongen. For MFK sin del ble ett nedrykk til 2. divisjon med bunnplasseringen 15. plass.
Teppet går ned for OBOS-ligaen
Det har vært en lang og innholdsrik sesong som nå nærmer seg slutten. Sesongen avsluttes som den startet, med et oppgjør mot Lyn. I serieåpningen ønsket MFK Lyn velkommen tilbake til toppfotballen ved å vinne 3-0 hjemme på Melløs etter scoringer av Kristian Strande, Bo Hegland og Sebastian Pedersen.
Når Lyn nå inviterer til sesongens siste hjemmekamp, er det KFUM Arena som stiller som vertskap. Dette er Lyns fjerde hjemmebane denne sesongen, etter tidligere å ha spilt på Nadderud, Ullevaal og Bislett. Da nasjonalanlegget for friidrett i Norge mangler fungerende undervarme, måtte Lyn nå ta i bruk KFUM Arena.
Dette blir ikke første gang Lyn spiller på KFUM Arena denne sesongen; forrige hjemmekamp mot Bryne ble også spilt på Ekeberg, der Lyn vant 1-0.
Vertene fra Oslo har hatt en strålende sesong og ligger i øyeblikket på 4. plass i OBOS-ligaen, bak MFK, uten mulighet til å ta oss igjen før morgendagens kamp. I tillegg til gode prestasjoner i OBOS-ligaen, rykket Lyns rekruttlag i høst opp til Norsk Tipping-ligaen, hvor A-laget spilte så sent som i 2022.
Mens MFK tapte 1-0 borte mot Sogndal, inviterte Lyn til fest på Ullevaal 20. april, da de møtte Vålerenga i seriespill for første gang siden 2009. Hele 25 103 tilskuere fylte nasjonalarenaen, noe som ga ny publikumsrekord i OBOS-ligaen og ble den mest besøkte kampen i norsk fotball i 2024. Det var en enorm ramme rundt kampen, som endte 1-1 etter scoringer av Daniel Håkans og Andreas Hellum.
Lyn trener og holder til på Kringsjå, hvor rekruttlaget spiller sine hjemmekamper og damelaget konkurrerer i Toppserien. Herrelaget har de siste årene spilt flesteparten av sine hjemmekamper på Bislett. Lyn fikk tre hjemmekamper utenfor Bislett før de endelig var tilbake på hjemmebanen 11. mai, da 2500 tilskuere så Lyn slå Levanger 3-1.
Lyn har flere minneverdige øyeblikk å se tilbake på denne sesongen. I august knuste de fjorårets Eliteserielag Stabæk 7-1 på Bislett, og de har hatt andre storseiere som 1-4 borte mot Start og 5-0 hjemme mot Sandnes Ulf. I det motsatte oppgjøret mot rivalen VIF på Intility var det igjen en flott ramme, selv om VIF vant 4-2.
Med én kamp igjen å spille i OBOS-ligaen, har Lyn sikret seg kvalifiseringsplass. Om det blir 4. eller 5. plass, avhenger av kampene på lørdag. Uansett er det en imponerende sesong i comebacket til toppfotballen.
På tribunen har supporterne sett ut til å nyte det. Bastionen har møtt opp i hopetall flere steder. I serieåpningen var det 4-5 busser som satte kursen mot Moss, og nylig i Bergen var bortefeltet også godt fylt.
For MFK var det før sesongen mye snakk om «den vanskelige andresesongen» fra eksperter og andre bedrevitere. I Moss var spenningen stor om hvordan det ville gå. Etter en sterk sesongoppkjøring med gode resultater mot solid motstand startet MFK med seier i de to første hjemmekampene, men så ble det noen utfordringer. Cup-exit mot Råde i 2. runde og overtidstap mot Egersund på Melløs førte til misnøye blant enkelte.
Men alt snudde da MFK reiste til Raufoss 16. mai og tok sin første borteseier for sesongen. Fra den kampen til hjemmekampen mot VIF 3. august vant MFK syv kamper og tapte kun to, begge mot VIF. En periode før kampen mot VIF på Melløs var MFK til og med ligaleder i OBOS-ligaen etter at Stabæk ble knust 1-4 på Nadderud.
Med de gode resultatene steg også forventningene. MFK lå godt an i serien og hadde direkte opprykk i sikte. Så passet det dårlig at laget kom inn i en svak periode. I de neste ti kampene vant MFK kun tre av dem, mot Sogndal, Mjøndalen og Sandnes Ulf.
Kampen om 2. plassen så fortapt ut etter 3-0-tapet mot Bryne på Jæren. Selv om Bryne senere gikk på noen smeller, klarte aldri MFK å utnytte muligheten. Uavgjortresultater mot Åsane hjemme og Start borte førte til at Bryne kunne feire opprykk til Eliteserien sist helg.
Når vi ser tilbake på sesongen, har den vært en eneste stor opptur. Hadde noen fortalt oss i 2020 at vi skulle spille om en plass i Eliteserien fire år senere, ville vi ikke trodd dem.
I fjor sikret vi plassen i OBOS-ligaen i siste serierunde på Gjemselund mot Kongsvinger. Ett år senere står vi på pallen i OBOS-ligaen, og har levert vår beste plassering i seriesystemet siden 2005. Den gang endte det også med kvalifiseringsspill til Tippeligaen. Pallplassen er sikret før siste serierunde.
Vi har også hatt noen minneverdige øyeblikk denne sesongen. Tette og jevne kamper som i fjor tippet mot oss, gikk vår vei i år. Spesielt hjemmekampene mot Kongsvinger, Aalesund og Bryne står ut. Borteseieren på Nadderud, der MFK kom tidlig under, men snudde til 1-4 og tok midlertidig ledelsen i OBOS-ligaen, må også trekkes frem.
Fra tribuneplass var det mange høydepunkter, men at 1100 mossinger fant veien til Intility i sommer, var en mektig opplevelse, selv om det ikke gikk vår vei på banen.
Så langt har vi hatt en fantastisk sesong som har overgått alle forventninger. Vi har fortsatt minst én kamp igjen å spille før juleferien. Hvis alt går vår vei, vil MFK være et Eliteserielag når julen ringes inn klokken 17.00 på julaften.
Siste seriekamp
Sisteskansen Mathias Enger Eriksen spiller sin 99. kamp i MFK-drakt på lørdag. Keeperen er på vei til å stå alle seriekampene for tredje året på rad. Kvalifiseringskampen 1. desember vil være Enger Eriksens hundrede kamp for MFK. La oss håpe han slipper å spille den kampen i rød keeperdrakt. Så hva er sjansen for at Jarrik Sundling får muligheten? Det er usikkert, men Enger Eriksen virker nokså ivrig på å fullføre 30 av 30 kamper i år også.
Når vi nærmer oss kvalifiseringen, gjelder det å unngå unødvendige skader og karantener. Ilir Kukleci og Kristian Strande har vært litt småskadet eller småsyke de siste ukene, noe som kan bety at Tim Björkström får en sjelden sjanse fra start. Kanskje vi også får se Marius Andresen fra start mot Lyn, for å holde ham i kampform. Marius Cassidy har vært fast på høyrebacken siden bortekampen mot Kongsvinger i høst, og Andresen har bare fått en start siden 3-0-seieren hjemme mot Sogndal i midten av august.
Etter at Ian Hoffmann dro til Polen i sommer, har Saadiq Elmi gjort venstrebacken til sin. I bakhånd har vi Joao Barros, som har vært ekstremt uheldig med skader denne sesongen. Portugiseren fikk et sjeldent innhopp mot Raufoss sist helg, der han gjorde en god figur. Kan det hende Barros får sin første start i MFK-drakt mot Lyn? Svaret får vi i morgen.
På midtbanen har MFK flere alternativer. Laurent Mendy har vist gode takter i høst etter å ha kommet tilbake fra skade, og Håkon Vold Krohg har levert sterke prestasjoner etter overgangen fra Frigg i sommer. Aksel Potur fikk et sjeldent innhopp mot Start, og kanskje han også får en mulighet fra start mot Lyn for å komme i kampform før kvalifiseringen.
Noah Alexandersson har slitt litt med skader. Om underlaget på bane 7 på Ekeberg passer for ham, er usikkert. Samtidig har Bo Hegland vært strålende for MFK i de siste kampene, og unggutten Blerton Isufi har bidratt både med mål og målgivende.
I angrepet har MFK også flere strenger å spille på. Sommersigneringen Benarfa har vært småskadet den siste tiden og fikk et innhopp mot Raufoss sist helg. Lagets toppscorere, Thomas Klemetsen Jakobsen og Sebastian Pedersen, har levert jevnt hele sesongen, mens unggutten Michee Mayonga har fått to starter og noen innhopp etter sommeren.
Det stemmer ikke helt at MFK ikke har noe å spille for. De kan være med på å påvirke hvem som ender på 4. og 5. plass, som fort kan bli MFKs motstander 1. desember.
Det meldes fra tribunen om et snart utsolgt bortefelt på Ekeberg. Snart setter to fulle busser med MFK-supportere kursen mot hovedstaden for å avslutte sesongen med stil. Det er fortsatt noen ledige plasser, så det er bare å melde seg på!
Lyn – Moss FK
16.00 – 9/11
KFUM Arena, Oslo