Nest siste hjemmekamp i OBOS-ligaen står for tur når Marius Andresens Aalesund kommer på besøk til Moss lørdag ettermiddag.
Tidligere oppgjør
I fjor møttes lagene på Color Line Stadion for første gang siden 2006. Begge MFK–AaFK-oppgjørene endte med 1–0-seier for hjemmelaget. Sebastian Pedersen scoret vinnermålet på Melløs, mens Håkon Hammer gjorde det samme på Color Line. Tilbake i 2006 befant AaFK seg i Adeccoligaen etter nedrykk fra Tippeligaen året før. Dette var en tid med stor interesse blant norske fotballfans. Mens MFK vanligvis trakk rundt 1700 tilskuere per kamp, strømmet det til på AaFKs kamper til tross for nedrykket, med et snitt på rundt 9000 tilskuere per kamp, imponerende til nivå to å være.
MFK gikk på et 2–0-tap i Ålesund, men det var kampen på Melløs som fikk mest oppmerksomhet, spesielt i ettertid. Høsten 2014 ble oppgjøret igjen et diskusjonstema etter Knut Høibraatens bok Fotballagenten, som tok opp mulig kampfiksing. Høibraaten hevdet å ha fått tilbud om store summer penger, men takket nei. Til slutt konkluderte NFF med at det ikke var grunnlag for å hevde at kampen var fikset.
To år tidligere, i 2004, møttes lagene i 1. divisjon på AaFKs gamle hjemmebane, Kråmyra. Kampen endte 1–0 til AaFK etter scoring av tidligere MFK-spiller Morten Moldskred. Mens AaFK allerede var klare for Tippeligaen, kjempet MFK mot nedrykk. For å unngå nedrykk måtte MFK slå AaFK på Melløs, samtidig som de var avhengige av resultater fra andre kamper.
Resultatene gikk MFKs vei, men Joakim Austnes ga AaFK ledelsen etter 58 minutter. Det så mørkt ut for MFK. Morten Moldskred hadde en stor sjanse til å doble ledelsen, men avslutningen gikk i nettveggen. Likevel gir man aldri opp i fotball. Med 15 minutter igjen fikk MFK straffespark. Christian Michelsen var sikker, og lagene var like langt. Melløs responderte.
MFK presset på for seier. Tre minutter før full tid hamret Jon-André Fredriksen ballen fra utenfor AaFK-boksen. Ballen snek seg forbi alt og alle, og MFK snudde kampen. MFK sikret plassen på tampen av sesongen, og publikum stormet banen. Den 31. oktober 2004 har jeg aldri sett så mange menn gråte av glede.
I 1995 kunne MFK endelig juble for opprykk igjen. På trenersiden sto Knut Torbjørn Eggen ved roret i AaFK, mens Per-Mathias Høgmo ledet MFK. Det første møtet på Melløs endte 1–1, men på Kråmyra var det kaptein og klubblegende Rune Tangen som avgjorde med kampens eneste mål. MFK gikk helt til topps i 1. divisjon for første gang siden det legendariske seriegullet i 1987.
Siden den gang har seirene i Ålesund vært få. Sist MFK kunne reise hjem med tre poeng fra Sunnmøre var i 1997. Den gangen ble Ander Kiel matchvinner med kampens eneste scoring. Den sesongen rykket MFK opp til Tippeligaen, ledet av ingen ringere enn Knut Torbjørn Eggen, som tidligere hadde hatt ansvaret i AaFK.
Både MFK og AaFK kan smykke seg med to nasjonale titler hver. MFK med cupgull i 1983 og seriemesterskap i 1987. AaFK på sin side løftet kongepokalen både i 2009 og 2011, begge ganger med Kjetil Rekdal som hovedtrener. Nå er Rekdal tilbake i Ålesund med mål om å gjenreise stoltheten i tangotrøyene.
I fjor endte det med tap i Ålesund, men hjemme på Melløs var det Sebastian Pedersen som ble matchvinner etter at Marius Andresen fant Pedersen med pannebrasken. Et utsolgt Melløs slapp jubelen løs og Folkets kamp ble en suksess.
Rekdal reddet stumpene i fjor – jakter opprykk!
Før forrige sesong ville du fått skyhøy odds på at AaFK skulle befinne seg i nedrykksstriden i OBOS-ligaen på samme tid i fjor som nå. Likevel var det nettopp der tangotrøyene havnet.
I Kråkevingens tabelltips foran 2024-sesongen skrev Filip A. Kristiansen blant annet dette om Aalesund:
Ett av tre lag som rykket ned fra Eliteserien i 2023. De leverte en svært svak sesong med bare 18 poeng. Lars Arne Nilsen fikk sparken allerede i mai. Inn kom tidligere MFK-spiller Christian Johnsen, etter flere solide år i Raufoss. Men selv med Johnsen ved roret klarte ikke AaFK å innfri forventningene.
På papiret ser dette Aalesund-laget sterkt ut. God bredde både på midtbane og i angrep. Det store usikkerhetsmomentet er om forsvaret, særlig stopperplassen, holder mål. AaFK bør kjempe helt i toppen, men rykker trolig ikke direkte opp, mente Filip.
Men sesongen tok en annen vending enn det tabelltipset spådde. Allerede 18. juni var det slutt for Christian Johnsen. Den tidligere MFK-spilleren og Raufoss-treneren fikk ikke mer tid. Inn på Color Line Stadion kom både paller med Oskar Sylte Pærebrus og Kjetil Rekdal.
Helten fra Marseille i 1998 var tilbake for å redde klubbens OBOS-ligakontrakt. Med flere solide sommersigneringer og et løft i spillergruppen klarte Rekdal og AaFK å klamre seg fast. Nå handler alt om å bygge mot 2026 og veien tilbake til Eliteserien.
Målet for sesongen er klart: AaFK skal opp igjen. Så langt er man brukbart i rute på Color Line Stadion etter en noe rotete start på sesongen. Spillere som Mads Nielsen, Sam Rogers og Marcus Rafferty forsvant ut før sesongen, og Kjetil Rekdal måtte tenke nytt da laget skulle bygges om.
OBOS-ligaen er tett og jevn, og i midtuka plukket AaFK med seg en trepoenger viktig poeng hjemme mot Lyn. Med 47 poeng på 27 kamper og en statistikk på 13-8-6 skulle nok Rekdal og assistent Frigård helst sett at noen av de mange uavgjorte hadde vippet i deres retning. Likevel er avstanden opp til direkte opprykk og Kongsvinger 3 poeng med 3 kamper igjen å spille.
Overgangsvinduet har også gitt litt nytt blod inn i tangotrøyene. Jacob Nyland Orsahl, Mathias Christensen og Elias Myrlid har kommet inn for å styrke troppen og gi AaFK et løft i opprykksjakten. Samtidig har en gammel kjenning forsvunnet ut: tidligere MFK-favoritt Claudio Braga ble solgt til skotske Hearts, hvor han allerede har vist seg i høst.
Ikke vunnet siden august
Det motsatte oppgjøret i sommer var Ole Martin Nesselquists første kamp etter at han ble ansatt som Thomas Myhres erstatter. Spillere har dratt, og spillere har kommet inn som Patrik Andersen, Aksel Aasheim Engesvik, Jamiu Musbaudeen, William Kvale, Mikkel Møller Lassen, Niklas Fuglestad og Leonardo Rossi.
Man må også være ærlig på at enkelte spillere ikke har levert som forventet. Benarfa, som ble presentert sist sommer med brask og bram, har fortsatt til gode å score i årets OBOS-liga, og savnet av spesielt Alexander Håpnes har vært tydelig.
Jamiu Musbaudeen leverte en god debut borte mot Stabæk, helt til han løp seg tom og bommet i sluttminuttene. Etter dette har Musbaudeen levert glimtvis, og mot AaFK i morgen må nigerianeren opp på det nivået han viste mot Stabæk i august.
Siste seier kom i august hjemme mot Mjøndalen. På de fem siste kampene har laget sluppet inn 17 mål og kun scoret 4. Det sier seg selv at dette ikke er godt nok, og som mange har fryktet en stund, har man klart å blande seg inn i nedrykksstriden – akkurat som for to år siden.
Likevel var det forbedringer mot Kongsvinger i perioder, og mot Egersund spilte laget gode 80 minutter. Men en kamp varer ti minutter lengre enn det. Det hjelper ikke å gjøre det bra dersom poengene uteblir. Det er noe folk begynner å bli av å høre.
Mot AaFK er Noah Alexandersson fortsatt ute med skade, Saadiq Elmi er utilgjengelig, og Marius Cassidy har stått over de to siste kampene med en liten skade. Leonardo Rossi måtte stå over forrige kamp på grunn av karantene.
En annen spiller publikum etterlyser, er Artan Memedov. Kantspilleren har ikke startet en kamp siden seieren mot Mjøndalen i august og har siden den gang blitt henvist til benken. Så langt står han med 22 kamper og 5 scoringer i OBOS-ligaen. Siste scoring kom i 2–2-oppgjøret mot Odd i sommer.
Artan Memedov og Joao Barros mot Mjøndalen i august. Foto: Christian Thuesen.
Det drar seg til i bunnen
Antiklimakset fra i fjor kunne knapt vært større. På denne tiden i fjor gikk alt på skinner for MFK. Vi leverte vår beste sesong siden 2005 og var bare et par scoringer unna Eliteserien.
Et år senere står vi her igjen. Sommeren har vært innholdsrik, og vi har vinket farvel til Thomas Myhre, Bo Hegland og Alexander Håpnes, profiler, ledere og forbilder som har tjent klubben vår godt. Inn har Ole Martin Nesselquist kommet tilbake, mens Håpnes og Hegland er blitt erstattet av Patrik Andersen og Jamiu Musbaudeen, bare for å nevne noen.
At MFK havner i en vanskelig og utfordrende situasjon er ikke noe nytt. Det ligger nesten i blodet vårt. Nervepirrende, frustrerende og jævlig. Men dette er oss, eller vårs som vi sier her i byen.
Jeg mimrer tilbake til 31. oktober 2004. Det var surt, regn i lufta og bladene falt fra trærne. Typisk høst. Siste serierunde. AaFK var klare for Tippeligaen. MFK hadde solgt to av sine beste spillere, Rob Friend og Patrice Bernier, den sommeren. Vi måtte vinne og håpe på hjelp. Et nedrykk ville vært katastrofalt. Selv jeg som 14 år gammel gutt skjønte detta. Det så mørkt ut da AaFK tok ledelsen etter timen ved Joakim Austnes. Morten Moldskred lekte tidvis med Rune Tangen. Likevel sto publikum på Melløs, med Kråkevingen i front, og nektet å gi opp.
Jeg husker øyeblikket da håpet ble tent. Det var 15 minutter igjen, og MFK fikk straffe. Christian Michelsen gikk rolig frem, fintet ut Kim Deinoff og sendte ballen i det motsatte hjørnet. Håpet ble tent. På den tiden sto jeg til siden for Kråkevingen. De dro i gang, og hele Melløs sto opp for Kællane. MFK presset på, og i det 87. minutt kom øyeblikket jeg aldri glemmer. Jon André Fredriksen smalt inn 2-1. For en 14 år gammel gutt var det ren eufori og helt sykt å oppleve.
Jeg hadde aldri opplevd et sånt trøkk på Melløs før. Folk stormet banen, voksne gråt, og jeg ble forelska i MFK på ny.
Jeg er fortsatt overbevist om at det som skjedde på tribunen den dagen, var en stor del av snuoperasjonen. Støtten, lidenskapen og trua. Det ble overført til spillerne. De to første sesongene etter nedrykket var en kamp for å overleve, men i 2004 var vi så godt som ferdige, helt til Jon André traff.
Nå står vi her igjen, foran en ny nervepirrende avslutning. Tre kamper igjen. Tre cupfinaler. Alt å spille for. Vi kan mene hva vi vil om trenere, spillerlogistikk, styre og administrasjon. Jeg er heller ikke enig i alt. Men nå handler det om å bidra med det vi faktisk kan gjøre noe med, fra tribuneplass.
Vi trenger dem, og de trenger vårs.
I morgen er det 25. oktober. Det er regn i lufta, bladene faller fra trærne, og det kommer til å bli surt. Motstander: AaFK.
Moss FK – Aalesund
16.00 – 25/10
Melløs, Moss
