ENDELIG LOV Å DRØMME LITT IGJEN

Nå som vi er på toppen av livet, etter at vi har røkka opp – og holdt oss der, er det på tide å ta en skål for kællane og kråker som aldri gir opp! Som vi veit er både livet og byen flyktig, men heldigvis er det noen ting som bare varer og varer og varer, en gul og svart kjærlighet som vokser seg sterkere år for år, fra 1906 og ut i evigheten og forbi. Verft, fabrikker og bryggeri er borte, og på kommunevåpenet ser vi bare sporer av kråka. Men på Melløs vokter den fortsatt, for vi har elleve kråker på banen og flere tusen kråker i by’n. Det er seriestart, kællær og kællinær, og vi er klare for et nytt opprykk!

St. Thomas har tegna ny kontrakt og både med det og gjennom vinterens kamper har han gitt oss trua, håpet og glede over fotballen på Melløs. Kællane har stort sett banka det som har blitt stilt opp foran dem nå i vinter, i hvert fall hvis vi teller uavgjort som seier og ikke regner med en gjeng fra Follo eller hva det heter der borte nå for tida. Stallen er stort sett forsterka gjennom mer trening for kællane som allerede var i troppen, og en portugiser er vel en portugiser sånn som jeg har forstått det. For rett nok har en og annen spiller angret seg, funnet ut at hen likevel har dårlig smak og forsvunnet ut porten, men hva gjør vel det? For stammen er her, og for en stamme! Det er vanskelig å se hvem som skal kunne hamle opp med dette mannskapet i årets OBOS-liga:

• Skal det være karene fra beste vest i hovedstaden, Oslos nest beste fotballag nå som kristenforeningen spiller i Eliteserien? Det blir nok dårlig med poengfangst, men uansett moro for dem å spille for et fullsatt Melløs, og den første april blir ikke noen spøk for laget som har sparka ræv siden 1896. De kan konkurrere med Stabæk om hvilke rike barn som leker best, men på Melløs er de nest best.
• Skal det være noen av nest best-klubbene i Trøndelag, om det nå er Ranheim eller Levanger, eller kanskje nest best i Vest-lagene Åsane, Sandnes, Sogndal, Egersund, Bryne eller kanskje Aalesund (takk for sist, Claudio!)?
• Skal det være Kongsvinger, Raufoss eller den brune horde fra Mjøndalen, eller muligens Sørlandets stolthet Start, som ser ut til å ha fått opp dampen og på undervarmen på Sør Arena (det var riktige farger, men feil lag, Kaya!)?

Nytt av året er at vi har fått besøk av et ishockeylag i OBOS-ligaen, det blir spennende å se hva denne idrettsforeningen kan få til uten skøyter på beina!

Men når kråkene stimler seg sammen og flyr i en diger flokk, da skal de få kjenne på frykta, de som kommer for å slåss med vårs! For vi står sammen i alle slag, i seier og i nederlag (jeg veit, jeg liker å strø om meg med fremmedord), én by, én fugl, ett lag! Også på tribunen er det en ny sesong og et nytt år, og vi skal stå på den samma plassen, til den dagen vår sjel forgår.

Vi har vært gjennom noen magre år, men det er heldigvis nye tider. Nå er det lov å drømme litt igjen si, St. Thomas har kommet hjem for å bli!

God sesong, og godt opprykk!

NB: Store deler av denne teksten er lånt fra de tre nye supporterlåtene som har kommet ut siden sist, og herværende skribent har utilslørt og helt uten å skjems stjålet bruddstykker av Lasse Dahls St. Thomas, Torgeir Hansens En by, en fugl, ett lag og LWD&Ks Dævve på Melløs. Takk for lånet, beklager på forhånd og gratulerer med mesterverkene! Vi ses på Melløs!

Lars Tveiten