For meg er søndag 9. juni 2024 en ny merkedag i mitt liv som Moss FK supporter. Det var dagen da jeg igjen fikk en følelse av at klubben i mitt hjerte var en del av det gode selskap, det vil si blant toppklubbene i Norge. OK, resultatet denne dagen var ikke (på papiret) noe å rope hurra for, men det var så mange andre faktorer som bidro til at dette ble en merkedag. Derfor denne TAKK TIL hyllesten til de jeg mener fortjener en ekstra klapp på skulderen i dag.

TAKK TIL Kråkevingen og supporterklubbens utrettelige arbeid for å bringe Moss FK tilbake i byens bevissthet. Mobiliseringen før denne toppkampen i OBOS ligaen var et solid stykke arbeid som Kråkevingen lykkes med til fulle.

Moss har noe å være stolt av, byen har et fotballag med en stolt historie. Det må aldri glemmes. Naturligvis er klubben avhengig av sportslige resultater for å revitalisere denne bevisstheten, men Kråkevingen har stått på barrikadene i all slags vær. Aldri gitt opp. Nå høster supporterklubben frukten av dette arbeidet. Og det er så fortjent.

Da jeg ankom Intility Arena søndag passerte jeg Valhall og tenkte tilbake på kampen mot VIF 2 i sesongen Arne Erlandsen ble hyret inn for å redde klubben fra et nedrykk til en aller annen divisjon Moss FK absolutt ikke tilhører. Arne greide det, men kampen i Valhall for en håndfull supportere i gult og sort var en trist opplevelse. Det var skikkelig bakgårdsfotball.

Jeg tenkte også på 1979 og Moss FK møte med Vålerenga på Ullevål. 3-0 til Moss i en oppvisningskamp hvor VIF spillere var tilskuere til Per Heliasz 2 vakre mål og de samme spillerne lå strødd rundt på gressmatta etter at Kurt Tunheim hadde driblet av 7-8 VIF spillere og avsluttet med å ta med Geir Karlsen på en løpetur innenfor 16 meteren, Geir tapte løpeturen. En kamp som er trygt inne på min topp 5 liste over Mossekamper jeg har sett (og det er en del).

Jeg tenkte selvsagt på cup triumfen mot VIF i 1983, en kamp jeg ikke fikk sett på Ullevål fordi jeg selv lekte idrettsmann på denne tiden og skulle reise fra Kongsberg til Sarpsborg med ishockeylaget fra sølvbyen omtrent da kampen i Oslo ble blåst av. I Særp var det bestilt dyrebar istrening før seriestart. Kampen ble sett på TV og seieren ble feiret med Napoleonskake fordi kremen mellom topp og bunn av kaken var gul.

TAKK TIL 1099 Mossesupportere som hadde tatt turen til hovedstaden. Til neste hjemmekamp mot Bryne må alle være til stede igjen og alle må ta med seg 1 ekstra. Vi var vel en del som bor i hovedstaden og kun hadde en liten buss- eller T-bane reise bort til Intility, men 1099 er likevel virkelig imponerende.

Jeg ankom 10 minutter før kampen ble blåst i gang, med andre ord – en typisk Moss supporter. Det var et gedigent sjokk og samtidig en herlig følelse av å være med på noe stort igjen med Moss FK denne kvelden. Da jeg hadde passert billettkontrollørene, hilst på en opplagt (ikke sliten) Christian som sto ved inngangen og solgte skjerf som om det skulle være veldig billig kvalitets Cognac han hadde i bagen, entret jeg tribunen. Her kokte det, og da jeg hadde funnet min plass sånn midtveis i hierarkiet registrerte jeg med stor glede at bortsett fra det idiotiske kunstgresset var Moss FK endelig på besøk på et ekte fotballstadion igjen. Det var en nærmest uvirkelig følelse.

Da jeg var på plass på tribunen gikk mine tanker tilbake til en varm sommerdag en lørdag i juli 1987. Moss FK møtte Molde i siste serierunde før ferien. Molde var allerede på dette tidspunkt Moss FK sin argeste konkurrent til å ta mesterskapstittelen. Moss FK vartet opp med champagne fotball og viste at her er Norges ubestridt beste og mest underholdende lag den sesongen. Nils Espen, Einar, Erland, Rune, Svein, Johnny, Per Morten, Gunnar, Gjermund, Ole Johnny, Carsten, Jan Kristian og Geir m.flere var sammen med Nils Arne ren dynamitt. Moss FK rundspilte Molde og vant 5-0! Carsten Bachke brukte Stein Olav Hestad som rundingsbøye i 1. omgang. I andre omgang satt Hestad igjen i garderoben, ør i hodet og svært svimmel. Erland var 20 år gammel og regjerte i midtforsvaret sammen med Einar. Fy så moro det var å se på den forsvarsrekka. Her var det mer hår på brøstet enn en voksen orangutang greier å bære.

På tribunen satt jeg sammen med 2622 andre. 2622!! Det er noe jeg aldri glemmer. At ikke flere Mossinger kom på denne kampen, var smått utrolig. Det var lørdag og verdens fineste sommervær. Moss var på topp i 1. divisjon og befestet posisjonen etter den beste Mossekampen jeg har sett noensinne. Jeg forlot Melløs med en litt emmen smak i munnen, entret Bastøferga til Horten, satte meg i bilen og kjørte hjem til Kongsberg med en blandet følelse av lykke og litt sorg. Hvorfor kom ikke flere for å se Norges beste fotballag?

Søndag 9. juni 2024 fikk jeg endelig tilbake troen på Mossepublikummet. 1099 på bortekamp er ikke langt unna halvparten av de som så Moss mot Molde på Melløs i sesongen Moss FK ble seriemester. Slikt varmer en innbitt Mossesupporter siden 1978 langt inn i sjelen. Det er håp for Kråkebyen. Til alle 1099, ikke bry dere om resultatet! Resultatet er dypt urettferdig. Moss FK var på høyde med VIF i store deler av kampen, men unødvendige unøyaktigheter ga på papiret et skjevt bilde av det vi så. Til alle 1099 sier jeg som redaksjonen i Vingen Pod avslutter hver episode, «Kom på kamp» eller mer riktig «Fortsett med å komme på kamp!»

En spesiell takk til alle dere som tok med barna deres. Ingen blir yngre ettersom årene går og Moss FK trenger alltid å supplere med nye generasjoner supportere.

TAKK TIL Thomas Myhre (det beste som har skjedd Moss FK siden Nils Arne Eggen) og laget som har gitt supporterne troen tilbake på at det er mulig å kjempe blant de beste igjen. Moss FK er i ferd med å stabilisere seg som et OBOS-lag. Moss FK anno 2024 er en gjeng det er veldig lett å bli glad i. Tror ikke jeg har følt det samme siden 1987 årgangen. Da laget samlet seg i ring etter 3-1, mens VIF jublet rett bak dere, var dere et flott syn. Her er en gjeng som ønsker å bli bedre sammen. Et lag skapt av en leder med akkurat de egenskaper som skal til for å lykkes.

Dere må gjerne bli i OBOS noen flere sesonger før neste steg blir tatt. Bygg grunnmur sammen med Kråkevingen og supporterne. La ledelsen av klubben samtidig ta de nødvendige steg for å lage et fundament som er bærekraftig. Da kommer resultatene til slutt av seg selv og Moss FK er tilbake i det aller beste selskap i Norge.

TAKK TIL Vingen Pod som har vokst seg fra en skranglete, passe vingeklippet affære til å bli et godt underholdningsprogram. Takk til Jan Erik for dyktig ledelse av programmene. Takk til Mini Hjælm for gode analyser av kampene. Takk til Hjælm for at han alltid tipper at Moss taper, det er en av grunnene til at Moss ofte vinner. Fotballpod skapt av supportere er den beste underholdningen. Langt å foretrekke fremfor de profesjonelle som er skapt av journalister og folk som har det som fast inntektskilde å snakke om fotball.

TAKK TIL Vålerenga som valgte å rykke ned fra øverste nivå til OBOS slik at Moss FK igjen fikk mulighet til å spille på et ekte fotballstadion. Takk for deilig bortetribune hvor alt fungerte slik det skal på en ekte arena. Jeg tenkte med gru på hva Moss FK har å tilby når VIF kommer på besøk til Melløs 3. august. Det er en skam at klubben og Moss Kommune ikke har sørget for en bedre løsning enn den som tilbys bortelagene i 2024. Det er nesten så jeg har lyst til å stå ved inngangen og si unnskyld til alle som kommer fra hovedstaden for å se Moss FK – VIF.

TAKK TIL Bo Hegland som viser ærlig fightervilje i hele kampen. Guttungen er 19 år, blir 20 om noen få dager (18. juni). Gratulerer på forhånd, kanskje vi møtes i nabolaget igjen slik at jeg kan få gratulert deg skikkelig. Bo har spilt 90 minutter i 9 av 12 kamper i år og er et talent helt utenom det vanlige. Greier Moss FK å beholde ham har klubben et godt kort på hånden i denne og kommende sesonger.

Jeg vet ikke hvor mange som la merke til det, men det Bo gjorde i de 5 siste minuttene i kampen på Intility var beundringsverdig. Moss fikk et par cornere som Bo løp for å ta. Han var på jakt etter 5-2 målet og oppildnet sine lagkamerater til en siste innsats. Bo visste at et mål i sluttminuttene hadde gledet hjemmefansen umåtelig. Samtidig er OBOS ligaen ekstremt jevn og et ekstra Moss mål vil kanskje være forskjellen på himmel eller helvete 9. november. Et farlig skudd fikk også Bo tid til i løpet av disse 5 siste spilleminuttene.

Og jeg digger at Bo spiller med strømpene akkurat passe langt opp på leggen (slik Claudio også gjorde) og at han benytter sorte fotballsko. Det er egentlig eneste riktige farge på fotballsko. I mitt hode er han Moss FK sin nye Geir Henæs. Bo trenger nå kun 206 kamper på å tangere klubbrekorden til Geir.

Etter kampen mot VIF har jeg båret min hettejakke med ulovlig logo, kjøpt av Kråkevingen, med stolthet rundt i hovedstadens gater. Har ikke vært redd for å vise hvilket lag jeg tilhører på tross av litt stygge tall fra søndag. Når jeg skriver dette, drikker jeg kaffe fra kopp kjøpt av Vingen, også med ulovlig logo. Jeg elsker å provosere etablissementet som skjøt skivebom når de lagde sak av noe som ikke var en sak. I den lille andedammen som heter Moss FK, hvor alle som har hjerte for klubben, er en viktig del konstruktivt samarbeid. Det fører klubben videre, ikke uoverveide utspill mot lagets viktigste partner ved siden av trenere og spillere i alle aldersklasser og divisjoner, supporterne og supporter organisasjonen Kråkevingen.

Per Wadd Hermansen