Hvor mange ganger i dag har du sagt takk?
Og hvor mange ganger i dag har du virkelig kjent på en reell takknemlighet etter et takk fra noen?
Ja, det er jo en høflighetsfrase, men i dag kjenner jeg på en merkelig takknemlighet i en ellers så trist dag.
Jeg orket ikke den sosiale ølen etter jobb jeg ble invitert på i finværet. Det har vært mye å fordøye i dag. I går kom nyheten vi visste ville komme, men vi stakk hodet i sanden som de fotballfansene vi er … Thomas Myhres tid i Moss FK er over. Selv om vi skjønte tegningen før nyheten sprakk i pausen mellom Åsane – Moss, må det være lov å kjenne på det i dag.
For å være ærlig begynte jeg å kjenne på det allerede lørdag. Eventyret St. Thomas endte altså i en trist match på et folketomt Åsane Arena. Det er en kjedelig kontrast til den ville Kongsvinger-matchen i fjor, hvor vi snudde ateister til sterkt troende karer. Vi gikk på vannet, alle sammen. På og av banen. Og endelig var mossingene stolte av MFK igjen. Selv de som hadde gitt opp og snakket dritt om klubben for moro skyld år tilbake … Vi var noe igjen.
Men suksess har mange faktorer i fotball. Jo mer fotball jeg ser, jo mer skremt blir jeg både positivt og negativt av uttrykket “flyt”. Men jeg har tenkt på det med jevne mellomrom. Tror du på det du gjør, gir du det lille ekstra. Da får du til det lille ekstra.
Og her føler jeg Thomas Myhre har satt enorme spor i Moss FK-historien. Troen en hjemvendt kar som trengte et fotballprosjekt å prøve seg på. Det han fikk til. Bare å prøve noe så sprøtt, må han ha hatt enorm tro på det han ønsket å gjøre. Det er kanskje en toppidrettsgreie. Det er kanskje enda mer en keepergreie, for de folka er jo ikke normale folk.
Du hadde fått gode odds på Moss i opprykkskvalifiseringen når Thomas Myhre kjøpte en plakett på MFK-brakka, mens covid sugde livsgnisten ut av folk, og det nesten sendte MFK ned i 3. divisjon igjen.
Vi må aldri glemme historien i MFK. De fine folka som har holdt denne vakre klubben i live, fortjener all heder. Men vi må være ærlige. Noen fortjener litt mer heder.
Thomas Myhre er en av dem i nyere tid. Og her nevner jeg ingen med navn med vilje, men det er åpenbart at ingen klarer å jobbe alene. Alle som har vært en del av støtteapparatet og sportslig styre, fortjener sin del av æren her.
Men i dag takker vi Thomas for kravene han satte. Den gule tråden som ble satt som arbeidsmal for hvordan MFK skulle fungere. Den har og skal sette spor lenge etter hans tid. For mange tror Thomas Myhre bare har hatt to roller i Moss FK: Sportssjef og trener. Som en liten klubb glir rollene ut i hverandre, og det har vært tilfellet i MFK og som klubbens profil utad. Thomas har jobbet for fire stillinger som én mann og fortjener en enorm ære for den grunnleggende sportslige klubbyggingen han har gjort i disse årene. Det er trist at ikke styret i Moss fotballklubb eller klubbens samarbeidspartnere har sett det større sportslige bildet her og satt inn mer ressurser mot sportslig før det var for sent. Når enden er å selge og bygge nytt, tærer det på tannhjulene nedover i organisasjonen. Og bruker vi ikke summen fra utkjøpsklausulen til å bygge en bedre sportslig organisasjon i klubben nå, må vi alle revurdere hva vi holder på med.
Men i dag er jeg takknemlig. Jeg er takknemlig for den utrolige matchen mot Kongsvinger. Jeg er takknemlig for tapet på Intility, men 1100 mossinger koste seg sammen en dag ute. Jeg er takknemlig for at vi nesten kastet bort 4-0-ledelsen til 4-3 mot Fløya. Slikt bygger karakter. Jeg er takknemlig for den syke Vard Haugesund-kampen som jeg tror barberte bort et leveår eller to. Men det var det faen meg verdt. Vi fløy som kråker … hele stadion.
Takk, Thomas. Virkelig. Fra bunnen av mitt supporterhjerte. Takk for eventyret. Takk for minnene. Dæven så gøy vi hadde det … På gjensyn …
Christian Thuesen
