Kjære MFK-venner. Endelig er vi her. Årets første hjemmekamp, og vel overstått. Det er noe magisk over det. For meg åpner sesongen skikkelig først når vi er på Melløs hvor vi samles på tribunen for pølse i vaffel, en god dose shitprat, juble sammen og kanskje grine litt og. Endelig er felleskapet Moss Fotballklubb sammen igjen. Men vinteren har vært seig på flere måter. Sesongen i fjor ble en real kraftanstrengelse for spillere og supportere. Lufta gikk litt ut av oss alle i Haugesund rett før jul. Men som sangen sier: «Kråka Fønix skal gjenoppstå, vi er Moss, vi er MFK»
Men kjære venner. Vi må puste litt etter første hjemmekamp og snakke litt om medlemsdemokratiet. For etter et fotballting som utad ble preget av kun VAR-debatten (Ja, slapp av. Jeg er drittlei jeg og) Snek det seg frem flere resultater som vi må ofre litt tid på.
En sak er at breddeklubbene tvinger frem en endring av cupen mot toppklubbenes vilje og velter vår mest tradisjonsrike turnering. Etter årets cup skal altså cupen gå over to kalenderår og med det ha to forskjellige tropper for lagene som kommer langt i den. Jeg snakker på vegne av mange fotballfans når jeg sier: hvil i fred cupen. Drømmen om Ullevaal har fått seg en gigantisk sjarmknekk.
Som han som frontet nei til VAR saken i Moss skulle du tro at skuffelsen over at bredden tvinger kostnadsbomben VAR på toppfotballen var den verste? Det er det ikke.
Jeg siterer et forslag fra fotballtinget fra klubben Oslo Ørn:» Norsk fotball skal verne om den norske modellen med selveiende klubber bestående av personlig medlemmer som styres av demokratisk valgte organer.»
Dette forslaget bekrefter i enkle ord dagens modell hvor klubbene skal eies av medlemmene og styres av tillitspersoner medlemmene har valgt frem. Forslaget fikk så vidt flertall med 187 for og 168 mot. 2 av de som stemte imot var fotballpresident Lise Klavenes og styreleder av norsk toppfotball Cato Haug.
Dette skremmer vannet av meg. Av flere grunner. Det er tydelig at makten i norsk fotball ikke liker at medlemmer engasjerer seg på det nivået vi har sett de siste årene. Men dette angriper den mest grunnleggende verdien vi har i norsk idrett. Medlemsdemokratiet. At alle kan være en del av en klubb og være han/hun på et årsmøtet som tar ordet og sier sin mening. Jeg finner ikke bedre ting i idretten utenom barn idrettsglede. Dette rokker med dypere ting enn «bare» et idrettslag. Og tenker med gru på om Moss ikke hadde hatt en dyp kultur for engasjerte medlemmer i de årene det har gått tungt sportslig for klubben. Hvor hadde klubben vært i et rent kommersiell driftet univers? Sannheten er trolig at vi hadde enten vært avgått ved døden eller maks eksistert som obskur glemt breddeklubb.
Og derfor blir jeg skremt av strømmingene i klubber som Bodø/Glimt og Glomme som ønsker utredninger på måter å skranke inn medlemsdemokratiet. Årsmøter med medlemsdemokrati har vært fint når styrene har fått sitt klappet igjennom uten debatt. Nå kommer det en ny generasjon supportere som tørr å ta opp saker man kanskje lot ligge før. I mitt hode er debatt sunt. Uenighet har drevet verden videre i mange år. Man tåler et demokratisk nederlag etter sunn debatt og redelig avstemning.
Det er fryktelig lett for en eplekjekk daglig leder i Bodø/Glimt å snakke ned verdien av medlemmene med 600 millioner på bok når de ikke er enig i hans mening. Det er ikke mange år siden han var helt avhengig av medlemmene for å holde klubben i gang. Så fort glemmer man altså. Og det er denne fella vi i Moss må holde oss for gode for. Suksessen har kommet fort for oss også. Og pengene er ikke i nærheten av andre klubber. Moss Fotballklubb sin største ressurs er medlemmene. De fine folka som har stilt opp for klubben imot og medgang.
Kråkevingen kjørte 15 minutters stilleaksjon mot Ranheim lørdag som end el av en koordinert aksjon over hele landet. Budskapet var klart. Beskytt og bevar medlemsdemokratiet. Medlemmer er ressurser. Ikke et problem.
Christian Thuesen