For et år det har vært som supporter av Moss FK

Så sitter jeg her i romjulen og tenker på året som har vært og meningen med livet. Hvis det ikke er mer tegn på at #gubbe nærmer seg, aner jeg ikke. Julegandisen er fortært, litt for mange gaver er delt ut, og det har blitt litt for mange kalorier inn. Men dæven. For et år det har vært som supporter av Moss Fotballklubb. Selv om noen hadde humor nok til å synge «OBOS er for lett» når kokosligaen gikk vår vei, er ligaen vi er en del av litt mer brutal enn det vi som supportere vil snakke om. Det var ingen selvfølge at Moss FK med det minste budsjettet skulle sikre plassen på den måten vi faktisk gjorde. På årets siste dag tar jeg virkelig av meg hatten for den vanvittige innsatsen som er gjort av alle som bidrar rundt MFK. Her nevner jeg ikke navn med vilje. Ingen nevnt, ingen glemt. Dere er helter alle sammen.

Det var med et sug i magen jeg trasket inn på Melløs før årets første kamp mot Start. Start hadde mobilisert, og gjennom sosiale medier var det tydelig å se en gira gjeng på busstur på vei til Moss. Sånt varmer når i mange år har vært heldig om motstanderne har hatt 5 fans på tribunen. Det var rett og slett jævlig gøy å se en såpass stor og god supportergjeng som Start stilte med. Og kampen varmet også. Start var åpenbart skuffet etter 0-0. De skulle bare visst hva de hadde i vente.

Men. Det var en deilig optimisme og vind på Melløs da. Det var rett og slett jævlig artig å ha skikkelig tv på plass igjen og bare å oppleve det lille ekstra buzzet. Men er det noe jeg har lært etter 25 år på ståtribunen, er det at det buzzet er så mye mer artig når vi er sammen om det. Og her blir jeg rørt tidlig i sesongen. Å slå Jerv som spilte i eliteserien. Å fylle bortefeltet mot Skeid på en onsdag rett etter jobb. Knallsterkt. Gikk tom for PIV fort gjorde de også. Å uka etterpå får jeg et slags rart høydepunkt i sesongen. Sandnes Ulf slås på Melløs. Sist gang de var på Melløs ble vi ydmyket 1-7. Det var et kraftig statement at vi slo dem. Kællane er tilbake, og vi mener faen meg alvor. Og ja. Det kom noen tårer når folket trakk ut av stadion. Det var vanvittig deilig å slå akkurat de fra sør-Stavanger.

Selv om det ble noen feilskjær underveis, gjør ikke kællane seg bort, og det ser ut som innsatsen gir frukter på tribunen. Og selv om ikke hvert resultat er blendende, ser en folk trekke til Melløs, og det varmer ekstra mye å se en ny generasjon som synes fotball og supporterkultur er gøyalt, finne sin plass på tribunen. Og i bybildet ser en klistremerker og flere MFK flagg ute. Og som alltid forsøker Kråkevinges mediateam å bidra med rapporter fra kampene. Og plutselig datt det ned nye supporterlåter fra musikkmiljøet i byen. St. Thomas og den nye låta fra Torgeir må folk bare legge til spillelistene sine.

I år har vi også fått selskap av Youtube-kanalen VingenTube som har laget flere videoer fra borteturene våre. Jeg anbefaler den fra Mjøndalen litt ekstra. Der var MFK på hjemmebane mot et sovende hjemmepublikum. Fin brunfarge fikk vi på kjøpet også. Nok en gang viser MFK-familien hva som bor i oss. Fy fader så mye fine folk det er rundt klubben vår.

Sesongen bølger som forventet, og det blir litt mer spennende mot slutten enn det vi håpet på. Men. Gjemselund i siste serierunde. Der møter mossingene opp og løfter laget virkelig. Med fare for å gjenta meg, men på Kongsvinger var det åpenbart. Her eide vi supporterkampen, og kællane eide banen. Når det nærmet seg at dommeren skulle blåse i fløyte, måtte jeg kaste meg rundt halsen på faren min. I 25 år har vi lidd av sykdommen Moss FK sammen. At vi faktisk overlevde i OBOS-ligaen, var enormt stort. Mange seige borteturer. Noen nye baner. Mange nye bekjentskaper på tribunen. Dette har vært jævlig artig rett og slett. Jeg gleder meg til å se dere på treningskamper og når sesongen starter.

Som styremedlem i Kråkevingen vil jeg virkelig takke alle som har møtt opp og løftet kællane frem til den knallsterke sesongen det faktisk ble. Vi slo nedenifra, og neste sesong med giganter med helt andre økonomiske muskler blir ikke lett i det hele tatt. Men vi klarer det ikke alene. Her må alle stille og løfte kællane frem. Kjøp sesongkort, meld dere inn i Kråkevingen for å støtte supportermiljøet. Kjøp en PIV på kamp. Vi er en klubb med dugnad og arbeidsmoral i bånn. Hvor vi har hatt 15 millioner i budsjett, har ligaen fått en spiller som hadde 1/3 av den summen i lønn på vei ned i ligaen. Det sier alt om hvilke motpoler denne ligaen faktisk har. Jeg tror vi skal klare oss i år også. Med god støtte fra tribunen og en gjeng spillere hvor kameratskap og felleskap står større enn bare lønnsposen, har vi et bedre grunnlag enn hva jeg vil at tabelltippere skal vite (sett oss nederst).

Sesongkortet er i boks. Jeg håper å se deg på Melløs neste sesong. Jeg sier som i låta: For denne sangen…den er til deg…og hvor hen du skal gå, skal vi samme vei….

Godt nytt år!

Christian Thuesen