Jørn Karlsrud er en av flere spillere som har en historie i både Moss Fotballklubb og Kongsvinger. Han har opplevd Europacup med både Moss Fotballklubb og Kongsvinger. Christian Thuesen slo på tråden til Jørn Karlsrud tidligere denne uka.

Jeg vil høre litt om fotballbakgrunnen din. Du er Askimgutt. Hvordan var fotballmiljøet der?

Det var fint oppvekstmiljø i fotballen der. Askim hadde noen gode årganger på 70-80 tallet og jeg spilte blant annet med Karl Petter Løken, dagens generalsekretær i Norges Fotballforbund. 

Det var en kobling til Moss i Askim-fotballen med Bjørn Drillestad, Per Hænes og Roar Breivik. De var trenere i Askim og hadde gode kontakter inn mot Moss. Sånn dukket muligheten i Moss opp og jeg flyttet til Moss for å gå på BI og spille fotball for MFK i 1988.

Det var en stor overgang å komme til Moss. Mye flinke folk. Jeg ble tatt godt imot og garderobekulturen var utrolig fin. Jeg husker jeg la merke til supporterne fort. De het vel ikke Kråkevingen da, men var gode fans. Fjærestad er kongen ropet ljomet jo på hele stadion! Det er utrolig hyggelig å se dere er aktive ennå og har en såpas fin supporterkultur. Fotballen blir mer fargerik med fans!

Vi må snakke om Real Madrid kampen Jørn. Dette blir klisje, men hvordan var de kampene?

-Det var stort. Veldig stort. Og jeg startet begge. Det var en enorm overgang fra nivå 4 med Askim. På Melløs ble jeg byttet ut med Geir Hænes. Vi tape 0-1, men vi spilte en god kamp.

Santiago Bernabeu…..hva skal man si….66 000 på tribunen. Det var bare vanvittig. Enorm opplevelse fra en gutt på 21 år fra Askim. 

Du var 4 år i Moss. Har du noen andre kamper eller hendelser du husker godt?

– Ja. Vi vant 1-5 mot VIF på Bislett i 1989. Kjell Olofsson herjet. Han var enorm da med hurtigheten og skuddet. Han er en av de beste jeg har spilt med altså. Han var enormt god da. 

Jeg har faktisk spilt med Thomas Myhre 1 år også. Han var på vei inn i fotballen i mitt siste år i Moss. Husker jeg kjørte han hjem fra trening noen ganger. Det er artig han ble så god og fikk så fin karriere. Talentet hans var godt synlig allerede i 1990

Du hadde jo flere trenere i Moss på den tiden. Hvordan var den tiden?

– I ettertid ser jeg at det var et vakuum etter Nils Arne Eggen. Dette var virkelig klisjeen: «hoppe etter Wirkola.»

Jeg begynte med Stefan Lundin. Det var han som ga meg sjansen på laget når Erland Johnsen ble solgt til Bayern München. Da ble Stefan Gislasson trukket mer tilbake på banen som åpnet en mulighet for meg. Den tok jeg. 

Så var det Bjørn Drillestad og Roar Breivik som jeg kjente fra Askim blant annet. Etter de var det Anders Fægri, men den sesongen sleit vi hvor han måtte gå på slutten av sesongen. Inn kom Einar Aas. Det var stort. For en fotballmann. Han var en helt for meg! Dessverre klarte han ikke å redde oss fra nedrykk, men han satte minner i meg. Flott fyr tvers igjennom.  

Siste året mitt i Moss var Mike Speight hovedtrener. Vi var i 2. Divisjon (nivå 2), og jeg hadde fått en løs henvendelse fra Fredrikstad og en formel fra Kongsvinger. Jeg ville jo spille på toppnivå så når henvendelsen fra Kongsvinger kom tenkte jeg jo at jeg kunne dra å prøve meg litt og komme tilbake etter noen år.

Jeg husker når jeg kjørte oppover og så bare skog. Da savna jeg sjøen i Moss. Men jeg er her ennå. Det ble sånn. 

Vi må rive av plasteret Jørn. Vi må snakke om den siste seriekampen i 1996. For meg som begynte å gå på tribunen på Melløs noen år etterpå har bare hørt en vandrerhistorie av denne kampen. Hva skjedde!?

– Ja den måtte komme, hehe. Det var en spesiell kamp. Moss måtte vel vinne for å sikre plassen. Jeg husker vi ikke hadde noe å spille for å ville fullføre sesongen. Det hører til historien at jeg hadde scoret 2 mot Moss før den sesongen og sendt dem ut av cupen. 

Men uansett. Martin Andresen var god den kampen hvor han scoret 2. Jeg husker vi mente det var offside og ble irriterte på dommeren. Det vekket noe i laget som giret opp. Vi får 2-1 med Trym Bergmann. Husker øyeblikket godt ennå. Jeg løper på ren intuisjon. Ser ballen komme i 45 grader og tenker: «nå scorer jeg». Ballen gikk inn via Rune Tangen. 2-2. 

Jeg jublet ikke, publikum hang over gjerdet å spurte om jeg koste meg. Det kokte på Melløs. Det var en veldig spesiell opplevelse. Etter kampen kom de ivrigste Mossesupporterne bort og skjelte meg ut.

Det var leit Moss rykket ned på grunn av det, men sånn er fotballen av og til.   

Moss rykket ned på færre vunnet kamper enn Strømsgodset som vant 2-6 mot Start i siste kamp den sesongen. Red. Adm. 

Men vi må snakke litt om KIL perioden og Jørn. Du spilte jo med mange gode spillere i en klubb på sine glansdager. Det var enormt mye gode spillere innom der.

– Sølvet i 1992 var en enorm prestasjon. En kameratgjeng fra de dype skoger som tok sølv bak Rosenborg. Det var en enorm prestasjon. Klubben var utrolig dyktig på å hente riktig da. Man produserte spillere gjennom en god treningskultur. Sammen med sterke personligheter som dro hverandre frem. Klubben var langt frempå for sin tid i klubbdrift. Den kombinasjonen var rett og slett enorm.

Jeg har hørt rykter om en fin feiring av sølvet i 1992?

Vi feira som det var gull, hehe.

Når vi snakker om KIL på 90 tallet kommer vi ikke unna den berømte Juventus kampen. Fortell om den!

– Enorm opplevelse. Jeg har vært enormt heldig som fotballspiller selv om jeg aldri har vunnet en tittel.  Vi måtte spille hjemmekampen på Ullevaal dessverre. Men jeg tror halve Kongsvinger var der.  Vi kjemper oss til en 1-1 på Ullevaal etter at Geir Frigård scorer fra død vinkel i et fælt regnvær.

Bortekampen tapte vi 2-0, men vi dummet oss ikke ut. Gjorde en god prestasjon. Det var ikke et dårlig lag Juventus hadde det året heller. 

Jeg ga meg i KIL i 2001. Men jeg har vært så heldig å være rundt fotballen siden. Det er jo det nærmeste en kommer den gleden rundt garderobekulturen, kameratskap, fellesskapet å vinne og tape sammen. Garderobekulturen i Moss og Kongsvinger var kjempefin. Det var en fin tid. 

Jeg er veldig heldig å være rundt fotballen ennå. Jeg er trener for jentelaget til Kongsvinger og det er derfor jeg misser søndagens oppgjør dessverre, men jeg sender ned min gode venn Pål Håpnes (far til Alexander, red adm.) Han oppdaterer meg og på Moss igjennom Alexander og det var jaggu gøy dere gikk opp forrige sesong. 

Har du noen kjerneverdier som trener?

– Du gjør mye med å skape et godt miljø i gruppa. Har du det i bånn sammen med en god garderobekultur er det lettere å bygge gode relasjoner som skaper en god prestasjonskultur. 

Men det er et komplisert greie å få dette til å sitte sammen. Du må treffe på spillere, de må være godt nok trent og ha gode komplementære ferdigheter ispedd en dose spisskompetanse.

Jeg er som sagt heldig som har vært i fotballen så lenge og hatt forskjellige verv. Alt fra junior, alderbestemt trener og assistent trener i KIL. Foruten om trenerjobben for Damelaget har jeg en VIP-vert-rolle i forbindelse med OBOS-ligakampene og er så heldig å holde kontakten med gamle kjente på den måten. Fotballivet har gitt meg mange gode opplevelser. Det må jeg si.  

Jeg må bare si det er gøy å se flere av gamlekara tilbake rundt MFK. Dere er en klubb som fortjener å være i toppfotballen. Jeg spilte jo med flere. Per Morten er tilbake også, så jeg. Erland, Thomas. Flinke fotballfolk og kulturbærere. Hører Roar Breivik holder på ennå og.

Før jeg slipper deg Jørn. Tørr du tippe resultatet?

– Oi. Vanskelig. Jeg tror KIL vinner 1-2. Men det lukter jo en U om Moss får satt det spillet de startet sesongen med. 

Tror du KIL kan gå opp i år?

– Ja. Det er ingen klare opprykkskandidater i år. Får de flyten har de jaggu muligheten. Ryddig økonomi gir også muligheter til forsterkninger under sommervinduet. KIL har spilt seg skikkelig varme og er i flyten. Vegard Hansen har kjørt de hardt treningsmessig og gjennom hovedsponsor Mapei som også eier Sassuolo i italiensk Serie A har de tilgang til Mapei Sport sine medisinske tester og fagfolk.  De har vært nylig og testet guttene så ingenting overlates til tilfeldighetene. 

Vi takker Jørn for praten og ønsker han velkommen til Melløs!